Verdens sosiale forum for første gang i India

Hinduer og muslimer spiser frokost sammen, kristne nonner stemmer i en felles sang med tibetiske munker. På Verdens Sosiale Forum i India er det å bli kjent med sidemannen eller sidekvinnen minst like viktig som å høre foredragene til stjernene i bevegelsen for en rettferdig globalisering.

Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.

Uvanlig optimisme på Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo

Det er lett å demonstrere mot Verdensbanken, mot nedlegging av postkontorer og privatisering av kommunale tjenester. Men hva er alternativene? Er det mulig å ta makta fra de multinasjonale selskapene når en innfører direkte demokrati? Skal vi opprette et Verdensparlament? Er en skatt på valutatransaksjoner tingen? Eller skal en prioritere lokale aksjoner? Over 1200 mest unge mennesker diskuterte på Globaliseringskonferansen i Oslo med gjester fra sosiale bevegelser fra hele verden utveier av et mer og mer pengestyrt samfunn.

Flyktninger som bor i Norge er en glemt ressurs i fredsarbeid. Hvordan eksilungdom har bidratt med å gjenoppbygge Afghanistan var et tema på Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo.

Flyktninger blir ofte sett på som ofre, som svake og marginaliserte mennesker, som problem. Globaliseringskonferansen viste at det går an å tenke annerledes.

Hvordan kan det ha seg at Afrika framstår som et fattig kontinent når enkelte land som Kongo har nok vannkraft til å forsyne hele Afrika med strøm og nok dyrkbar jord til å brødfø hele kontinentet?

- Trekk fra Norges glemte internasjonale historie -

En foss midt i Kongsberg sentrum: Uten vannkraft ingen sølvverk

For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Det vakte mindre oppsikt den gang enn det ville ha gjort idag. Norge trengte innvandrerne for å bygge opp nye næringer. Og kontakt med folk fra andre land har nordmenn hatt allerede ganske lenge.

Mens de godt voksne innvandrere fortsatt sliter på arbeidsmarkedet og andre områder klarer de unge seg bedre og bedre. ”På utdanningstoppen”, ”Ser lyst på framtida” , ”Bedre enn sitt rykte”, skriver journalister og forskere. Er det blitt kult å være ung og litt ”eksotisk”?

Mer eksport og mer konkurranse. Mer makt til markedet og mindre statlig styring. Bort med høye tollsatser. Bort med nasjonale bestemmelser som miljøstandarder og arbeiderrettigheter hvis de er i veien for maksimering av profitt. Dette er programmet for FTAA eller Alca, verdens største frihandelsområde som skal omfatte 34 land og 800 millioner mennesker. Alle land i Nord- og Søramerika skal være med, unntatt Cuba. Men i Latinamerika og verden over øker motstanden.

- en originell idee fra Roskilde Festivalen -

På et menneskebibliotek kan du låne et menneske på samme måte som du låner en bok på biblioteket. ”Boksamlingen” består av mennesketyper som en kan ha fordommer mot: pønkere, byråkrater, innvandrere, dørvakter, homofile, hiphoppere, politimenn, kommunister, blondiner etc. Låneren kan ta boka med ut og snakke med den. Boka får du ved skranken på et vanlig bibliotek ved framvisning av et lånekort.

I Porto Alegre bestemmer innbyggerne selv over hva byens penger brukes til

En annen verden er mulig - dette slagordet hører vi hele tida, men lite blir gjort til å fylle det med innhold. Mange seminarer på fjorårets Globaliseringskonferanse i Oslo var ikke mer enn elendighetsbeskrivelser. Men det fins alternativer og vellykkede eksempler, ikke minst fra landene i Sør. Deltakende demokrati i en storby i Brasil f.eks. førte til at leveforholdene for de fattige er forbedret til tross for en forverret nasjonal økonomi.

Om boka Norge i svart, hvitt og brunt av Kadafi Zaman. Oslo: Aschehoug, 1999

Lurer du på hva integrering er for noe? Ta en titt på Forsvaret. De har ikke bare skjønt hva integrering er men setter denne kunnskapen også ut i praksis. Det skriver Kadafi Zaman i boka “Norge i svart, hvitt og brunt” som kom ut i 1999.

Mange nordmenn i Paris velger det beste av verdier og normer de kjenner fra Norge og det beste fra kulturen de finner i Paris. De gjør til en viss grad valg i forhold til hva de vil tilpasse seg til, skriver sosialantropolog Marit Lønningen i hovedoppgaven sin ved Universitetet i Bergen.

Hvor mange flyktninger kommer til Norge? Hvor er de fra? Hva gjør kommunen?

Det er viktig å skille arbeidsinnvandrere fra flyktninger. I media er det først og fremst snakk om pakistanere. Men pakistanere er innvandrere mens vi i Rogaland har mest å gjøre med flyktninger.

Hva er forskjellen?

Innvandrere kommer frivillig, flyktninger ufrivillig.

Vi trenger ikke forstå fremmed kultur, men vi må tenke nytt om hva som er norsk kultur og hvem vi har felles kultur med. Vi må vise folk respekt og kan ellers være helt likegyldige. Folk er forskjelige: Hvorfor bry seg?

Folk flest vil omgås med folk som er like dem selv eller ikke altfor fremmede. Jeg er ikke noe unntak - selv om jeg er antropolog og antropologer angivelig bare liker eksotiske folkeslag.

En stor del av problemene mellom majoritet og minoritet skyldes en realitetsfjern tankegang: Tankegangen om at menneskeheten er delt opp i forskjellige kulturer med eget språk, egen historie og tradisjon. Dette viser jeg i hovedoppgaven min som retter et kritisk søkelys på norsk minoritetspolitikk i Nordnorge og den samiske etnopolitiske bevegelsen.

Ofte lurer jeg på hvorfor nordmenn snakker så mye om det flerkulturelle. Det arrangeres massevis av konferanser, handlingsplaner blir skrevet, avisene er fulle av innlegg om det flerkulturelle som ressurs, utfordring eller problem. Egentlig er det bra. Men er det ikke selvfølgelig at mennesker er forskjellige?

1200 diskuterer verdensøkonomi på Globaliseringskonferansen 2002 i Oslo

Selv om bare få visste det: Fra 28.11.-1.12.02 var noen av de mest kjente forskere og aktivister i bevegelsen for en mer rettferdig globalisering samlet i Oslo. Rundt 1200 politisk interesserte - en stor del av dem i 20årene - diskuterte på Globaliseringskonferansen om privatisering, biologisk mangfold, rettferdig handel, menneskerettigheter etter 11.september, genmat og om alternativene til konsernstyrt globalisering. Det er imponerende hva attac og andre organisajoner har fått til.

Etter Holmlia-drapet har det skjedd en klimaendring blant høyreekstreme og nynazister. Det har alltid vært et lite miljø i Norge når en sammenligner det med Sverige og andre europeiske land. - Norske høyreekstremister har alltid vært sin egen verste fiende. Det sa forsker Henrik Lunde fra Antirasistisk senter i et foredrag i Internasjonalt Hus i Stavanger.

48% av nordmennene mener ifølge TV2 at Norge tar imot for mange flyktninger. Jostein Zazzera fra Norges største parti mener at Stavanger ikke skal bosette de 157 flyktninger som de hadde avtalt med UDI fordi de ikke var ”skikkelige flyktninger”: De fikk bare opphold på humanitært grunnlag. – Jo rikere vi er, jo mer isolerer vi oss, skrev George Monbiot nylig i den engelske avisen The Guardian.

Nå skjer det igjen: Som hvert år når statsbudsjettet diskuteres går høyrekreftene til angrep mot den statlige pressestøtten. Hvis de får igjennom ennå større kutt enn tidligere kommer det norske medielandskapet til å bli ennå mer ensrettet enn det allerede er.