lorenzk.com
norsk | deutsch | english

skrevet for avisa Utrop 6/2006

En sint araber truer oss på forsida. “Innvandring er vår tids største utfordring”, forklarer bildeteksten. Lenger inne i bladet varsler Ole Jørgen Anfindsen en borgerkrig og Sigurd Skirbekk advarer: “Snart er nordmenn en minoritet i sitt eget land”. “Noen ganger er vestlige verdier best”, fastslår redaktøren i lederen.

“De trenger meg i Afghanistan, det var derfor at jeg tok sykepleie-utdanningen”, forteller Deeva Biabani. Gjøvik-studenten er en av de mange flyktningene som engasjerer seg i freds- og gjenoppbyggingsarbeid i hjemlandet sitt. Men selv om flyktningene får skryt fra Utenriksdepartementet og forskere, har det offentlige ennå ikke tatt i bruk flyktningenes kompetanse.

Norge utviser stadig flere innvandrere. Ekteskap med en nordmann og felles barn er ingen garanti for å få opphold. Innvandringspolitiske hensyn kan veie tyngre enn retten til et familieliv. Nå har berørte familier startet opp en forening.

Hvordan kan vi forhindre diskriminering, religion- og kulturkamper, forebygge ambassade-brenning? Mye er blitt tenkt, sagt og skrevet. I det siste har en gammel ide fått mye oppmerksomhet innen akademia: Kosmopolitismen. I stedet for å oppdra folk til “norske verdier” burde vi heller utdannes til å bli verdensborgere. Et globalt fellesskapet må dyrkes.

publisert i Utrop 5/2006

Forsøksringen Telemark har samlet innvandrernes ønsker. Mer enn 300 nye produkter ble prøveprodusert, og markedstestet direkte mot forbrukere på Internasjonal Torgdag på Grønland Torg i Oslo denne helgen. Mange av de nye produktene gjenoppliver norske mattradisjoner.

Publisert i Utrop

Majorstuen: Folkemusikk er gøy!

- Sangen er fra Aserbajdsjan! Den aserbajdsjanske tilhøreren er sikker i sin sak. Men slåtten er fra Setesdal og er norsk. Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider. Blant annet på Folkemusikkfestivalen i Førde.

Skrevet for avisa utrop

“Kun iført et klede rundt underlivet og amuletter rundt halsen kom de sju stammemennene ut av skogen”, skriver Nettavisen. “Et livstegn fra primitive stammer”, melder Dagbladet. Sjelden før har norske og utenlandske aviser gitt slike nedlatende og rasistiske karakteristikker overfor urbefolkningsgrupper.

Notater om en hysterisk debatt i Tyskland, skrevet for avisa Utrop, 3.12.04

Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer.

Publisert i Utveier Nr4

skrevet for avisa Utrop, 30.7.04

Antropolog Alessandro Monsutti. FOTO: Boris Beer

Teksten ble skrevet for avisa Utrop, 15.6.04

En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.

Om boka “Globalisation. Studies in Anthropology” (2003)

Hva er globalisering? Når McDonalds åpner nye restauranter i Siberia? Når innbyggerne i Papua New Guinea drikker Coca-Cola? Joda. Men det fins også mindre synlige tegn på globalisering. For eksempel når du ikke lenger har lov til å tusle rundt på fiskebruket eller drikke kaffe med flyplassbetjenten i Berlevåg.

Verdens sosiale forum for første gang i India

Hinduer og muslimer spiser frokost sammen, kristne nonner stemmer i en felles sang med tibetiske munker. På Verdens Sosiale Forum i India er det å bli kjent med sidemannen eller sidekvinnen minst like viktig som å høre foredragene til stjernene i bevegelsen for en rettferdig globalisering.

Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.

Flyktninger som bor i Norge er en glemt ressurs i fredsarbeid. Hvordan eksilungdom har bidratt med å gjenoppbygge Afghanistan var et tema på Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo.

Flyktninger blir ofte sett på som ofre, som svake og marginaliserte mennesker, som problem. Globaliseringskonferansen viste at det går an å tenke annerledes.

- Trekk fra Norges glemte internasjonale historie -

En foss midt i Kongsberg sentrum: Uten vannkraft ingen sølvverk

For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Det vakte mindre oppsikt den gang enn det ville ha gjort idag. Norge trengte innvandrerne for å bygge opp nye næringer. Og kontakt med folk fra andre land har nordmenn hatt allerede ganske lenge.

Mens de godt voksne innvandrere fortsatt sliter på arbeidsmarkedet og andre områder klarer de unge seg bedre og bedre. ”På utdanningstoppen”, ”Ser lyst på framtida” , ”Bedre enn sitt rykte”, skriver journalister og forskere. Er det blitt kult å være ung og litt ”eksotisk”?

- en originell idee fra Roskilde Festivalen -

På et menneskebibliotek kan du låne et menneske på samme måte som du låner en bok på biblioteket. ”Boksamlingen” består av mennesketyper som en kan ha fordommer mot: pønkere, byråkrater, innvandrere, dørvakter, homofile, hiphoppere, politimenn, kommunister, blondiner etc. Låneren kan ta boka med ut og snakke med den. Boka får du ved skranken på et vanlig bibliotek ved framvisning av et lånekort.

Om boka Norge i svart, hvitt og brunt av Kadafi Zaman. Oslo: Aschehoug, 1999

Lurer du på hva integrering er for noe? Ta en titt på Forsvaret. De har ikke bare skjønt hva integrering er men setter denne kunnskapen også ut i praksis. Det skriver Kadafi Zaman i boka “Norge i svart, hvitt og brunt” som kom ut i 1999.

Mange nordmenn i Paris velger det beste av verdier og normer de kjenner fra Norge og det beste fra kulturen de finner i Paris. De gjør til en viss grad valg i forhold til hva de vil tilpasse seg til, skriver sosialantropolog Marit Lønningen i hovedoppgaven sin ved Universitetet i Bergen.