lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Publisert i Utrop 16/2007

Nordafrikanske muslimer frigjør Frankrike fra tyskerne i Annen verdenskrig. I Kina blir barn stjålet og videresolgt. En burmesisk minoritet saksøker multinasjonale storkonserner. Filmfestivalen Film fra Sør gir håp.

Historiene som utfordrer vårt verdensbilde, historiene om overgrep og motstand kommer nemlig fram - ikke minst også ved hjelp av regissører som Statistisk sentralbyrå ville betegne som “ikke-vestlige”.

Publisert i Utrop 11/2007

CIA og andre etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. I militære fagtidsskrifter brukes uttrykk som “kulturbasert krig“ og “etnografisk etterretning“. Forskere som ytrer seg kritisk får trøbbel.

Mange forskere er bekymret over ytrings- og forskningsfrihetens kår etter 9/11 - spesielt i USA og England. Ikke bare blir forskerne sterkere kontrollert enn før. Båndene mellom makthaverne, militæret, etterretningstjenester og akademia er blitt tettere.

Publisert i Utrop 6/2007 (klima-utgaven)

Ifølge forskere er norsk ungdom blitt mer sosialt tilpasset og snillere. Hvorfor er dette dårlig nytt for klimaet?

Norge er et ekstremt konformistisk samfunn: En bør helst være enig, ikke skille seg ut, oppføre seg som om vi alle var en stor familie. Dette er et inntrykk som ikke bare innvandrere men også innfødte sitter inne med. Og det virker som om dette ikke bare er et inntrykk.

Publisert i Utrop 4/2007

Selv om demokrati ble praktisert i Afrika, Asia, Latinamerika og Midtøsten lenge før grekerne hadde funnet opp begrepet hører vi ofte at demokrati skal være noe typisk vestlig. Kanskje på tide til å omskrive lærebøker og encyclopedier? Bør vi kaste begrepene vestlig og ikke-vestlig på historiens skraphaug i samme slengen?

Publisert i Utrop 20/2006

En verden uten UDI? Er dette mulig? En verden der en ikke trenger å søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, der en kan bo og jobbe hvor en vil? En verden der ingen tvangssender afghanere ut av landet? Joda mener forskere.

- Skal vi bli her i Norge eller dra tilbake til Afrika? Hva tjener Afrika best, spurte nylig afrikanske studenter på et seminar om Brain Drain. Flere og flere forskere peker på at løsningen hverken er enten det ene eller andre, men begge deler: De går inn for sirkulasjon.

Noen filmer er det lite å skrive hjem om. Andre filmer gjør deg sint og du undres: Hva får soldater til å slippe en bombe over en fullsatt barneskole?

Hvorfor kan mennesker være så onde? Hvorfor bruker Norge langt mer penger på krigsføring enn på fredsbygging? Hvorfor forherliger norske journalister krig ved å framstille soldater som helter? Hvorfor er det så få militærnektere i Norge? Er det en kontinuitet fra UDI-saksbehandleren som kaster ut afghanere til soldater som dreper skolebarn (de gjør liksom bare jobben sin) ?

“De trenger meg i Afghanistan, det var derfor at jeg tok sykepleie-utdanningen”, forteller Deeva Biabani. Gjøvik-studenten er en av de mange flyktningene som engasjerer seg i freds- og gjenoppbyggingsarbeid i hjemlandet sitt. Men selv om flyktningene får skryt fra Utenriksdepartementet og forskere, har det offentlige ennå ikke tatt i bruk flyktningenes kompetanse.

Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer.

Publisert i Utveier Nr4

skrevet for magasinet Utveier 3/2004

Aktivister fra søramerikanske indianersamfunn har satt sitt preg på Latinamerikas første sosiale forum i Ecuadors hovedstad Quito. Indianske former for demokrati og utvikling ble diskutert og vestlige modeller kritisert. Forumet var viktig for å forene aktivister fra forskjellige land i Latinamerika. Det ble foreslått å organisere et forum for migranter og å styrke samarbeidet mellom alternative mediebyråer.

skrevet for avisa Utrop, 30.7.04

Antropolog Alessandro Monsutti. FOTO: Boris Beer

Teksten ble skrevet for avisa Utrop, 15.6.04

En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.

En antropolog forsker på Attac-bevegelsen

Epost og internett gjør det enklere å opprette fellesskap som ikke stopper ved nasjonale grenser. Sosialantropolog Monica Sydgård Berntsen undersøkte et av dem - den norske greinen av den transnasjonale bevegelsen for en rettferdig globalisering - Attac. Til tross for at Attac Norge er del av en global organisasjon, står typisk norske verdier som det å være folkelig og den norske likhetsideologien sterk.

Om boka “Globalisation. Studies in Anthropology” (2003)

Hva er globalisering? Når McDonalds åpner nye restauranter i Siberia? Når innbyggerne i Papua New Guinea drikker Coca-Cola? Joda. Men det fins også mindre synlige tegn på globalisering. For eksempel når du ikke lenger har lov til å tusle rundt på fiskebruket eller drikke kaffe med flyplassbetjenten i Berlevåg.

Verdens sosiale forum for første gang i India

Hinduer og muslimer spiser frokost sammen, kristne nonner stemmer i en felles sang med tibetiske munker. På Verdens Sosiale Forum i India er det å bli kjent med sidemannen eller sidekvinnen minst like viktig som å høre foredragene til stjernene i bevegelsen for en rettferdig globalisering.

Uvanlig optimisme på Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo

Flyktninger som bor i Norge er en glemt ressurs i fredsarbeid. Hvordan eksilungdom har bidratt med å gjenoppbygge Afghanistan var et tema på Globaliseringskonferansen 2003 i Oslo.

Flyktninger blir ofte sett på som ofre, som svake og marginaliserte mennesker, som problem. Globaliseringskonferansen viste at det går an å tenke annerledes.

Hvordan kan det ha seg at Afrika framstår som et fattig kontinent når enkelte land som Kongo har nok vannkraft til å forsyne hele Afrika med strøm og nok dyrkbar jord til å brødfø hele kontinentet?

Mer eksport og mer konkurranse. Mer makt til markedet og mindre statlig styring. Bort med høye tollsatser. Bort med nasjonale bestemmelser som miljøstandarder og arbeiderrettigheter hvis de er i veien for maksimering av profitt. Dette er programmet for FTAA eller Alca, verdens største frihandelsområde som skal omfatte 34 land og 800 millioner mennesker. Alle land i Nord- og Søramerika skal være med, unntatt Cuba. Men i Latinamerika og verden over øker motstanden.

I Porto Alegre bestemmer innbyggerne selv over hva byens penger brukes til

En annen verden er mulig - dette slagordet hører vi hele tida, men lite blir gjort til å fylle det med innhold. Mange seminarer på fjorårets Globaliseringskonferanse i Oslo var ikke mer enn elendighetsbeskrivelser. Men det fins alternativer og vellykkede eksempler, ikke minst fra landene i Sør. Deltakende demokrati i en storby i Brasil f.eks. førte til at leveforholdene for de fattige er forbedret til tross for en forverret nasjonal økonomi.