Ja til fri migrasjon

– Dagens innvandringssystem er umenneskelig, sier utviklingsforsker

ODD IGLEBÆK, Bistandsaktuelt 5/2002

– Fjern alle hindringer når det gjelder arbeidsvandring mellom landene. Det vil være det beste tiltaket for å redusere verdens fattigdom. Men la ikke spørsmålet om rett til arbeid være det sam- me som rett til statsborger- skap, sier Nigel Harris.

Harris har forsket på internasjonal økonomi og globale utviklingsspørs- mål siden tidlig på 1970-tallet. Med et perspektiv fra sør har han skrevet en serie bøker og artikler om disse spørsmålene. I dag er det retten til arbeidsvandring han slåss for:

– Jeg mener at dagens migrasjonsregime, eller innvandringskontrollen som jeg kaller det, er et av de viktigste midlene for å holde store deler av verdens befolkning fast i fattigdom. Skal vi endre på dette, må vi åpne grensene, sier Harris.

Inkonsekvent

Han mener den rike delen av verden er inkonsekvent i forhold til fattige arbeidssøkende innvandrere.

–På den ene siden gjør vi alt for å holde de fattige arbeidssøkende ute. Men på den andre siden lar vi dem delta for fullt i et illegalt arbeidsmarked når de først er kommet innenfor. Dette er inkonsekvent, det bidrar til rasisme, men verst av alt: Det skaper et dødelig og kriminelt system. Det er uverdig og umenneskelig, sier Harris.

Han peker på hvordan attraktive arbeidsgrupper som for eksempel leger, ingeniører og dataspesialister har hatt mulighet til å innvandre til rike land ved hjelp av for eksempel «green cards».

– Vanskene er for dem som ikke har utdannelse. De vil også ha et bedre liv, men med dagens migrasjonssystem kommer de ingen vei. De sitter like fast som middelalderens leilendinger, mener Harris.

Stor etterspørsel

Løsningen for mange blir illegal innvandring.

– Hos oss er slik arbeidskraft etterspurt og trengs i for eksempel landbruket, i helsevesenet, i hotell og restauranter og til renhold. Tross alle farer og store reiseutgifter kom- mer det folk hele tiden, sier Harris.

Som illegale innvandrere har de ikke rett på noen form for velferdsgoder. Ifølge Harris får 99 prosent av dem seg illegalt arbeid.

– Dermed har de også stor samfunnsøkonomisk betydning. At de må reise illegalt, skyldes jo at det ikke finnes legale alternativer. Dermed kan vi også si at menneskesmuglerne gjør en viktig samfunnsmessig oppgave, mener Harris, som etterlyser legalisert arbeidsinnvandring.

– Innvandrere godtar ting som lav lønn bare mens oppholdet er illegalt. Da er de uten rettigheter. Så snart oppholdet blir legalisert, tyder ingen ting på at de vil fortsette å jobbe under slike vilkår. I stadig flere fagforeninger er det de med innvandrerbakgrunn som utgjør medlemstyngden og som er pådriverne i den faglige kampen, sier Harris.

Mangler reserver

– Kan ikke grupper som eldre, folk på trygd og arbeidsledige i de rike landene fylle etterspørselen etter ukvalifisert arbeidskraft?

– Det er urealistisk. Det finnes ikke lenger noen hær av reservearbeidskraft i den rike delen av verden. De med kvalifikasjoner er ikke villig til å ta denne typen jobber. Mange har også et relativt bra liv på trygd eller pensjon. De har dessuten makt og kan stemme imot politikere som vil prøve å ta fra dem slike goder, sier Harris.

Han peker på at tilgangen på ny arbeidskraft i Vesten stadig blir redusert.

– Den rike delen av verden preges av at utdannelsesnivået øker. I neste omgang gir det færre ufaglærte i den nasjonale arbeidsstokken. Også de lave fødselstallene i vår del av verden gjør at tilgangen på ny arbeidskraft hos oss stadig blir redusert. Faktisk vil hele 90 prosent av verdens nye arbeidskraft i de neste 30 årene komme fra den tredje verden, understreker Harris.

Hjemme best

– Vil ikke en åpning av grensene slik at alle som ønsker det kan komme hit å søke arbeid, føre til at «hordene» strømmer på?

– Vest-Europa hadde en ganske fri arbeidsinnvandring inntil første halvdel av 1970-tallet, samtidig som den tredje verden var fattigere enn i dag. Det var likevel ikke snakk om køer ved grensene. Folk flest ønsker ikke uten videre å flytte på seg. Snarere vil de være på hjemplassen og i hjemlandet dersom de kan få et bra liv der, mener Harris.

Han viser til at i for eksempel Tyskland har hele åtte av de tjue millionene som har kommet dit, reist tilbake til hjemlandet.

Migrasjon framfor bistand

– Kan bistand være et alternativ til migrasjon?

– Det tror jeg ikke. 50 år med utviklingshjelp har vist at effekten i forhold til å redusere fattigdom ikke har vært stor. Det andre problemet er jo at bistand ofte er svært korrupsjonsdrivende, sier Harris.

Ifølge Harris er inntektsoverføringene ved migrasjon langt større enn ved utviklingsbistand.

– Konservative anslag tilsier inntektsoverføringer på 60 milliarder dollar per år, et beløp tjue prosent høyere enn verdens bistand. Beløpene som overføres på denne måten har dessuten tre ganger så stor ef- fekt på hjemlandets brutto nasjonalprodukt, sier Harris.

Han forteller at UNDP har beregnet at hvis to prosent av arbeidskraften i den tredje verden fikk oppholde seg fem år i de rike landene, så ville netto kapitaltilførsel firedobles i forhold til dagens nivå.

– Disse tallene er beregnet utfra lønninger så lave som 5000 dollar i året, og at mellom 750 og 1000 dol- lar av dette sendes til hjemlandet. Hver krone som sendes er viktig fordi den brukes og settes i sirkulasjon. Og det er jo nettopp dette utvikling handler om, sier Nigel Harris.


UTVIKLINGSØKONOM NIGEL HARRIS

Nigel Harris er økonom og professor ved University College London, og er en av de sentrale debattantene i den internasjonale diskusjonen om utvikling, globalisering og den tredje verden. Harris har utgitt flere bøker – deriblant «Thinking the Unthinkable: The Myth of Immigration Control» og «The Return of Cosmopolitan Capital: Globalisation, the State and War». Harris har også vært rådgiver for UNDP og Verdensbanken.


Kilde: http://www.bistandsaktuelt.com/Lesartikkel.asp?ID=1599