Æresdrap og norsk kultur

Runar Døving, antropolog. Dagsavisen 03.02.2003

I det siste har blant annet foreningen "14 kvinner i Bergen" stilt spørsmålet om hvorfor norske kristne menns vold og drap mot kvinner beskrives som personlige historier og kalles "familietragedier", mens det når muslimske innvandrermenn tyr til vold kalles kultur og æresdrap. De påpeker at mishandling av postordrebruder ikke får samme oppmerksomhet som innvandreres overgrep.

Det er klassisk at majoritetskulturer ser seg som enkeltindivider mens de relevante andre betraktes som en ensartet gruppe - selv om det i virkeligheten er omvendt. Forskjellen mellom en teheransk moderne familie og en pakistansk bondefamilie er selvfølgelig større enn mellom Frogner og Namdalen, selv om den forskjellen også er svært stor.

De sosiopsykologiske årsakene er at det er bedre for selvfølelsen at det er typisk norsk å være god enn å stille spørsmål om hvorfor pedofili, konedrap eller vennevoldtekter er så vanlig i den norske kulturen. Dette er en typisk måte å konstruere etnisitet. Det lager en moralsk grense mellom oss og dem. Nordmenn er ikke noe verre enn andre i slike saker. Det finnes neppe den kultur i verden som mener at den er moralsk underlegen.

Samtidig med drapet på Fadime kastet en baltisk mindreårig jente seg ned på en motorvei etter å ha blitt tvangsprostituert og systematisk voldtatt av svenske menn. En slik historie får naturlig nok ikke samme dekning som Fadime, som på sin side anses representativ for innvandrermenn.

Offentlighetens interesse av å kritisere "De andre" er naturlig. Det er ikke tilfeldig at eksperter som ensidig kritiserer de fremmede, som Unni Wikan og Hege Storhaug, får stor plass og blir populære, særlig i kommersielle medier. En tilhørende grunn til den manglende selvkritikk, er at de som har fått plass til å debattere de fremmede har liten innsikt i norsk kultur. Debatten foregår i middelklassens kjønnsnøytrale spalter, med en tro på at de er typiske for nordmenn.

Ser vi på vår kulturs tyngdepunkt blir verden en annen. Ringenes herre er f.eks. det mest sette kulturuttrykket i år (på verdensbasis bare slått av Star Wars). Det sier det meste om vårt forhold til ære. I vår kultur er våpenforherligelse, hevn, maskulint fellesskap og dydige kvinner som skal forsvares selve grunnlinjen. Norske menns forhold til sine kvinner er dypt forankret i den norske kulturen der tap av ære er sentralt.

Wikan og Storhaugs kamp mot muslimske menn synes uten innsikt i den kontekst informasjonen skal inn i og om den kulturen de skriver fra. Det mest påfallende for en som studerer norsk kultur er at f.eks. pakistanere og nordmenn virker så utrolig like.

opprinnelig http://www.dagsavisen.no/debatt/article942227.ece