Jeg kom nettopp hjem fra en tur på fjellet. Igjen ble jeg overrasket over hvor annerledes nordmenn der er, spesielt på hytta. Plutselig snakker de med oss fremmede og deler maten med oss. Idretten og friluftslivet er ofte blitt veldig positivt omtalt som arenaer for integrering av innvandrere. Men hvorfor er ikke innvandrere med i norske lag og foreninger? Er ikke idrett og friluftsliv noe universelt?
Jo, det er det, interessen er like sterk, spesielt blant innvandrerungdom, men de er ikke i like stor grad med i organiserte aktiviteter. Det finnes mange faktorer som hindrer dem i å være med, fastslår undersøkelser. Problemet trenger ikke å være økonomien eller mangelfull forståelse for den norske dugnadskulturen (dugnad er også noe universelt). Det handler rett og slett om det å være ny og fremmed, usikker og avventende. Over 70% av medlemmene i norske lag og organisasjoner er med fordi de hadde venner eller familiemedlemmer som trakk dem inn i miljøet! Denne tilknytningen mangler innvandrere. Mange nordmenn har vært med siden de var liten. De vokste opp med lagkameratene. Innvandrere kom senere.
En stor betydning for ungdommens deltakelse har foreldrene. Mens barn og ungdom er engasjerte og vil være med, så har foreldrene ofte liten forståelse for aktivitetene. Idrettslag baserer sin virksomhet ofte på at foreldre kan stille opp som sjåfører, ledsagere til arrangementer og være med i frivillig arbeid for å skaffe penger til driften av klubben. Dette kan være en hemsko for unge med innvandrerbakgrunn, skriver Åse Strandbu fra NOVA, særlig når foreldrene selv ikke har drevet barne- og ungdomsidrett i klubber eller lag, og har liten forståelse for de unges interesser: ”Foreldrenes støtte og oppfølging har trolig stor betydning for ungdoms mulighet til å drive med idrett”, skriver hun.
Likevel er det enklere å samles om idrettsaktiviteter enn om mange andre aktiviteter. Potensialet er stort viser forskning. Flere prosjekter har ført til økt rekruttering fra barn og unge med innvandrerbakgrunn. Akkurat nå arbeider Hordaland idrettskrets og Bergen kommune om et storbyprosjekt der innvandrere skal integreres ved hjelp av idrettsaktiviteter. I Rogaland er prosjektet «FargeRIK ungdomsaktivitet i Rogaland» et samarbeid mellom Idrettskretsen og flere kommuner i distriktet. Organisasjonssjef Hjørdis Rimestad i Idrettskretsen håper å være i gang med aktiviteter allerede tidlig i høst. – Vi ønsker å fange opp ungdom som ønsker å trene uten å være nødt til å konkurrere. Samtidig er idretten en god arena for integrasjon og samarbeid på tvers av grenser. Målet er at stevnene vil skape grobunn for en videreføring av ungdomsarbeid kombinert med idrett i kommunene, sier Rimestad til Stavanger Aftenbladet.
Flere fotballag har bidratt aktivt i integreringsarbeidet. Stabæk gir gratisbiletter til barna på Tanum asylmottak gjennom hele fotballsesongen. Vålerenga fikk Annette Thommessens ærepris, bla. for deres Fargerike fotballturneringer og Sandefjord ballklubbs fotballskole vil i august stå for antirasistisk arbeid.
Også Den norske turistforeningen er blitt aktiv – på initiativ av Flerkulturelt forum i Nord-Jæren
OPPDATERING / LES MER:
Innvandrerforeldre er på banen (For få år siden var innvandrerforeldrene nærmest fraværende når barna spilte fotball og håndball. Nå er trenden snudd, og ifølge Oslo idrettskrets stiller foreldrene opp i mye større grad – Aftenposten, 3.9.04)
Folkesport er for de få (Den norske folkesporten å gå tur er mest utbredt blant folk med høy sosial status – Aftenposten, 4.11.04)