Hvor mye samhold trenger et samfunn?

Drapet på filmmakeren Theo van Gogh har utløst en hysterisk debatt om innvandring og integrering i Tyskland. Politikere og lederskribenter gikk ut og sa at nå er slutt på toleransen og at drømmen om det fargerike fellesskapet er brast.

Notater om en hysterisk debatt i Tyskland, skrevet for avisa Utrop, 3.12.04

Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. – Nå er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. – Drømmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg måpte og skjønte ingenting. Så startet jeg nettleseren og klikket meg inn på tyske aviser. Etterhvert skjønte jeg mer. Drapet på filmmakeren Theo van Gogh i Holland har utløst en hysterisk debatt der politikere og lederskribenter gikk ut og sa at nå er slutt på toleransen. Og alle har begynt å bruke to nye ord: “Leitkultur” (“ledende kultur”) og “parallelsamfunn”.

Det var en marokkaner som drepte Van Gogh. Hva Tysklands drøye to millioner tyrkere har felles med marokkanere bortsett fra at de deler samme religion vet ikke jeg, men etter drapet har tyskerne rettet oppmerksomheten mot tyrkerne. Og betegnende nok var det var tyrkerne som så seg nødt til å arrangere en stor demonstrasjon i Køln for å markere at de distanserer seg fra drapet.

Kanskje det var på tide med denne oppmerksomheten fordi en har aldri interessert seg særlig for dem. Tyskerne, sa sosiolog Claus Leggewie i et radiointervju, har interessert seg for tyrkerne først og fremst som arbeidskraft og ikke for deres levemåter og religion. Tyrkerne – det er for tyskerne “Gastarbeiter” – gjestearbeidere. På 60-tallet reiste fabrikksjefer personlig ned til Tyrkia for å hente dem som etterspurt arbeidskraft. En trodde tyrkerne ville forsvinne igjen etter noen år – en naiv antakelse.

Parallelsamfunn og “Leitkultur”

For mange tyrkere er Tyskland blitt deres hjem – til tross for flere tiår med åpen diskriminering. Mange av dem har fortsatt lite med tyskerne privat å gjøre og snakker etter 40 år i landet bare gebrokken tysk. Tyskerne beskylder tyrkerne for å ha dannet “Parallelgesellschaften” – parallelsamfunn, for å isolere seg i ghettoer, der mennene undertrykker og slår konene sine, tvangsgifter døtrene og i moskeene dyrker hatet sitt mot de troløse tyskerne.

Politikerne og lederskribenter raser mot tyrkerne, islam og parallsamfunn og krever at tyrkerne “skal integrere seg” og tilpasse seg til noe som de kaller “Leitkultur” – “ledende kultur” – et tidligere mye utskjelt begrep som fikk en plutselig renessanse etter drapet.

Og så hagler det skyts mot islam: Islam, hevdes det fra politikerhold, er ikke forenlig med demokrati og heller ikke med kristendommen, men en “vestlig lisstil” og “vestlige verdier”.

– De som bosetter seg her, må akseptere og overta tysk leitkultur, tordnet flere politikere. Talsmenn fra CSU i Bayern – den konservative sørtyske fristaten som motsatte seg integreringen i det tyske politiske systemet og nyter en autonom status med selvstendige partier – ville til og med kutte sosialhjelpen til innvandrere som ikke er villige til å integrere seg og akseptere denne leitkulturen.

Det finnes nok grunner til å hisse seg opp over debatten og avfeie argumenter som typisk kunnskapsløs vrøvl. En kan ha inntrykk av at mange hadde ventet på en anledning som drapet. Folk satt i startgropene med forhåndsskrevne copy & paste argumenter. Og mange hoppet på anti-islam bølgen.

Tyrkere isolerer seg

Men det interessante er at mange som ellers ser positivt på innvandring, har begynt å tvile og snakker åpent om problemene.

– Kanskje vi tyskere er drømmere som ikke ser probleme i omgangen med fremmede, innrømmet antropologistudenter som egentlig ser seg selv som eksperter på dette feltet overfor Utrop.

– Det er mye frustrasjon som har hopet seg opp i det siste – både hos tyskerne og hos tyrkerne – som nå kommer ut, sier den tyske radiojournalisten Philipp Pfäfflin til Utrop.

– En lærer som underviser på en kveldskole for voksne fortalte meg nylig at hun hver dag kommer frustert og oppgitt hjem. Tyrkerne er fullstendig uinteresserte og ødelegger for de andre, mente hun. De opptrer i grupper og mobber andre. De er dårlig i tysk og besøker ikke tyskkursene.

Pfäfflin nevner at det er en del tyrkerne som ikke er interessert i kontakt med tyskerne.

– I huset vårt bor det en tyrkisk familie. Faren er leder i en islamsk forening og deler ut “opplysnings-brosjyrer”, der det blant annet står at kvinnen må underordne seg mannen. Jeg har flere ganger forsøkt å diskutere med ham, men han var ikke interessert. For meg er det det samme. Jeg vet at det fins mange tyrkere som er annerledes, men mange tyskere skiller ikke så nøye.

Han forteller at også tyrkerne har begynt å kritisere sine landsmenn:

– Mange tyrkerne jeg intervjuet i det siste har bodd i Tyskland i 40 år, er godt integrerte, de er aktive i mange lag og foreninger og har lært tysk på eget initiativ. De kjefter på landsmennene sine som har vært her like lenge, men ikke kan snakke tysk i det hele tatt. De kritiserer at imamene blir utdannet i Tyrkia og etter et par år i Tyskland forsvinner igjen. De misliker at unge jenter blir hentet fra Tyrkia som brud noe som ytterligere forhinderer integreringen.

Hysteriske debatter

Tyrkernes manglende vilje til samhandling med tyskerne er bare en side av saken. Alle som har bodd lenge i et annet land vet at integrering er en toveis prosess. Hvis man ikke føler seg akseptert av majoritetssamfunnet og blir diskriminert, ikke får jobb etc, så trekker man seg tilbake.

Hvis tyrkerne isolerer seg fullstendig i sine parallelsamfunn, så har det en grunn. Men årsakene til segregeringen blir ikke diskutert. Kansler Schrøder nøyer seg med et selvrettferdig krav om at innvandrerne “må integrere seg” uten å spørre seg hva staten selv kan gjøre.

Heller ikke blir det debattert om det i det hele tatt er skadelig for samfunnet at det eksisterer parallelsamfunn. Eller under hvilke omstendigheter de kan være skadelige.

Hvor mye segregasjon tåler et samfunn?

Å være fremmed er krevende og mange er lettet når de finner mennesker med samme bakgrunn og samme morsmål. Det gir trygghet. Egne landsmenn er faktisk en viktig ressurs for integreringsprosessen. Derfor fins det tyske foreninger i Norge, norske klubber i utlandet (som for eksempel av norske tannlegestudenter i Tyskland) eller derfor bosetter seg norske pensjonister i egne bydeler i Spania eller i USA.

Så: Hvor mye samhold trenger et samfunn? Hvor mye segregasjon tåler det? Og går det an å leve både i ghettoen og i majoritetsverdenen samtidig? Hvor vanlig er det?

En kunne diskutere de allerede eksiterende parallelsamfunn. Den økonomiske og politiske eliten lever isolert i egne bydeler bak høye murer og sender barna på privatskoler og internater langt borte fra folk flest. Ferdinand Mount, en tidligere medarbeider av Margaret Thatcher (som altså ikke kan mistenkes for venstrevridd propaganda), fasrslår i en ny bok at “Uppers” og “Downers” i England nesten har ingen kontakt med hverandre samtidig med at klasseskillene øker. I Frankrike observerte sosiologen Eric Maurin det samme og kritiserer holdningen bare å fokusere på innvandrerghettoene.

Leitkultur?

Og hva menes med denne “Leitkultur” som innvandrerne skal tilpasse seg til? At dette allerede tidligere mye utskjelte ord ble hentet fram igjen, sier litt om forholdene i Tyskland der tysk nasjonalisme og patriotisme er blitt stueren. Problematisk er dette begrepet fordi det setter et absolutt skille mellom innvandrenes kultur og tyskernes kultur og ikke minst mellom kristendommen og islam.

Denne verdensforståelse gjør menneskene blind for å se at jeg som tysk antropolog kan ha mer til felles med en antropolog fra Colombia enn med en tysk bondekone. Denne statiske verdensforståelsen gjør en blind for å se likhetene mellom religionene og de gjensidige påvirkningene i historiens løp. Teologen Oddbjørn Leirvik sa nylig at moderate kristne og moderate muslimer har mer til felles enn moderate muslimer har med fundamentalistiske muslimer. Det er en kjent sak at mange muslimer er medlemmer i KrF fordi partiet appellerer til verdier som troende muslimer kjenner seg igjen i. Polariseringen skjer ikke mellom religionene, mellom innad i den enkelte religionen.

Problemet er altså ikke islam selv, men den økende fundamentalismen – både i kristendommen og islam og ellers i politikken. Som Eberhard Seidel i avisa Tageszeitung påpeker, er det viktig å se disse fellestrekk mellom islamsk og kristen fundamentalisme, antisemitisme, nazisme og fascisme.

Og fundamentalisme er noe som har gode vekstmuligheter i et klima som er preget av omstillinger, usikkerhet i kjølvannet av en almenn nedbygging av velferdsstaten.

Journalisten Philipp Pfäfflin sier til Utrop at de sosiale reformene i Tyskland er et viktig moment for å forstå innvandringsdebatten:

– Mange tyskere er forusikret på grunn av mange kutt og den økende arbeidsledigheten. De er glad når de kan rette pekefinneren på andre.


LES MER

Innvandrerdrap ryster tyskere (Den 21 år gammel tyrkiske Semra U. ble torsdag knivstukket og drept av sin tidligere ektemann. Drapet opprører tyskerne samtidig som islamdebatten setter sitt preg på landet – Aftenposten, 28.11.04)

Helmut Schmidt får kritikk etter utspill (Integrasjon mellom forskjellige kulturer er i overskuelig fremtid ikke mulig i Tyskland. Slik ordlegger tidligere forbundskansler Helmut Schmidt seg, og høster storm blant innvandrere og i egne rekker – Aftenposten, 26.11.04)

For many Turks, Germany is home (International Herald Tribune, 4.10.04)

Muslimene – Europas nye jøder? Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, UiO, 2.12.04)

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur? (egen tekst)

Anpassung an eine “europäische Leitkultur”? (Um den rechten, ausländerfeindlichen Kräften Wähler abspenstig zu machen, werden von Politikern just zur anstehenden europäischen Integration Nationalismus, Patriotismus, christliches Erbe und Reduzierung der Immigration – Florian Rötzer, Telepolis, 21.11.2004)

Entgrenztes Entsetzen (Seit langem ist nicht mehr so viel Unsinn über die multikulturelle Gesellschaft veröffentlicht worden wie in diesen Tagen im öffentlich-rechtlichen Fernsehen und den Qualitätszeitungen – Eberhard Seidel, taz, 16.11.04)

Parallelgesellschaften und Anti-Islamismus (Parallelgesellschaften und Anti-Islamismus darf es in einer Demokratie nicht geben. Doch sie sind im Inbegriff, wieder zu entstehen – Y. Michael Bodemann, Sueddeutsche Zeitung, 20.11.04, kopi på antropologi.info)

Mit der Geisterbahn durchs Fremdenland: Von »Parallelgesellschaften«, Bringschuld, Lust und Angst mit und in der Diaspora (Ethnologe Thomas Zitelmann, Neues Deutschland, 23.11.04)

CDU/CSU üben sich in Patriotismus (Ein Eid auf das Grundgesetz, Abschaffung des Asylrechts und Therapien für Homosexuelle – Telepolis, 2.12.04)

Freiheit ist kein Kulturgut (Was beim aktuellen Geschwätz um “Leitkultur” und “die Grenzen der Toleranz” allzu gerne vergessen wird: Anpassung beruht auf Gegenseitigkeit – und das ist weniger bequem, als wir es uns vormachen – Christian Schneider, taz, 23.11.04)

Die “Gettoisierung” der europäischen Gesellschaften (Es gebe kaum Kommunikation zwischen den oberen und unteren Gesellschaftsschichten – Telepolis, 23.11.04)

Parallelgesellschaften machen Schily Sorge (Die Welt, 18.11.04)

Demo in Köln: Lang ersehntes Zeichen (Die demokratisch orientierten Muslime melden sich in Köln zu Wort. Endlich, finden vor allem deutsche Teilnehmer, taz, 22.11.04)

Der Oosterpark in Amsterdam ist immer für eine Geschichte gut (taz, 19.11.04)

LINKS AKTUALISIERT 6.2.2022

Leave a Reply