lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Hva kan vi lære av nabokrangler?

Date posted: October 17th, 2006 Last modified: December 4, 2012

Kan forskning på nabokrangler mellom dansker fortelle oss noe om hvorfor innvandrere blir diskriminert? Kan den gi innsikt i fundamentalisme, terrorisme, til og med krig?

Mange forskningsmidler er blitt brukt for å studere konflikter relatert til innvandrere – både her i Norge og nede i Danmark. Men i Århus sitter konfliktforsker og antropolog Anne-Marie Christensen og er den eneste som beskjeftiger seg akademisk med nabokonflikter i Danmark, kunne vi nylig lese i avisa Berlingske Tidende. Egentlig har hun allerede vært på på vei ut i verden for å studere indianere i Latinamerika, men så oppdaget hun plutselig hvor eksotisk sin egen stamme – danskene – er.

En stille krig hersker nemlig i danske villastrøk, leser vi: Mange naboer har sluttet å hilse på hverandre og erklært hverandre for sosialt døde. De kaster avgnagde grillbein over hekken, kvæler hverandres kjeledyr, kaster stein på vindusruter, river planter ut av hagen, og det har til og med endt i mord. Årsakene til disse kranglene er ofte banale. Det kan være nok at naboens nye garasje ruger 10 cm inn til ens egen grunn. Det er forresten først og fremst menn som “klikker”.

Dette er selvfølgelig ikke bare et dansk fenomen. Et nettsøk etter “nabokrangel” i norske aviser gir mange funn:

“En kvinne i Kragerø ringte til politiet og fortalte at naboen hennes hadde blottet seg og onanert foran henne, og deretter slått henne ned. Bakgrunnen for den heftige nabokrangelen skal være strid om plassering av en hekk og nye heller i hagen”, meldte nyhetsbyrået ANB 14.juni iår. “Naboer i full krig”, skriver Trønder Avisa over en strid som har pågått siden 1999. 18. mai iår kulminerte det med en real slåsskamp på tunet. Og i Haugesund Avis (15.7.) leser vi “Hunden kjeftet på pinnsvin. Naboen kjeftet på hundeeieren. Politiet måtte rykke ut.” 3000 nabokonflikter havner i retten hvert år.

Antropologen forklarer konfliktens utvikling:

“Ofte er en konflikt bygd opp på misforståelser og plastret til med fiendebilder. Når du først er kjørt opp i den der retorikken, er det vanskelig å slutte. Så er det ikke deg, som kjører konflikten, men det er konflikten som kjører deg. Jo mer du krangler, jo mere henger du fast i nettet. Og innen du vet av det, bruker du alle dine kveldener på å sitte og hate den annen.”

Fra den første uoverensstemmelse, sier konfliktforskeren, beveger en nabokonflikt seg ofte inn i en spiral, hvor forholdet forverres. På et tidlig tidspunkt opphører all kommunikasjon, man hilser ikke lenger på hverandre, men søker alianserer med andre naboer og gjør alt for at forklare seg selv og andre, at det er naboen, som er sinnsyk, og at man selv har gjort alt hva man kunne.

I samtlige saker som hun har fulgt i Århus, er der ikke ett tilfelle, hvor en av partene har innrømmet sin egen skyld. Ikke én har stilt seg selv spørsmålet om, hva deres egen rolle i konflikten er.

“Vi er noen kulturelle analfabeter når det gjelder konfliktløsning”, konkluderer den danske antropologen etter å ha studert nabokrangler i tre år. Alle samfunn har forestillinger om hvordan man skal oppføre seg overfor hverandre. Danskernes forestilling om det gode fellesskap (som åpenbart ligner på den norske), kan ikke romme konflikt, sier hun:

“I Danmark handler det om, at vi alle er like og mener det samme. Det er tabu å innrømme at det fins konflikter. Istedenfor å snakke sammen om støyende musikk, eller om naboens bil som alltid står i veien, sier en til naboen: “Du er en idiot”.

Kan disse kranglefantene bak hekker og gjerder sammenlignes med islamhatere, antisemitter og de rasistiske spammere vi kjenner fra nettavisenes kommentarfelt? Folk kan ikke omgås hverandre: Hvis en ikke engang klarer å kommunisere med sin norske nabo – hvordan da med folk som snakker et annet språk? Med dette dominerende idealet om likhet – hvordan da omgås med annerledeshet? Kanskje slike nabokrangler kan gi oss innsikt i nasjonalisme, selvgodhet og til og med kriger?

Hva konkluderer den danske journalisten Morten Beiter etter å ha intervjuet konfliktforskeren? “Forskanset bak murer, stakitter og hekker, er vi våre egne verste terrorister og urostiftere.”

Publisert i Utrop Nr 16/2006

SE OGSÅ:


No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

27 queries. 0.114 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap