lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Snart 50 millioner miljøflyktninger?

Date posted: May 10th, 2006 Last modified: January 6, 2019

Ørkenspredning, forurensning, flom og tørke: Flere mennesker flykter fra menneskeskapte miljøødeleggelser enn fra krig. På grunn av global oppvarming kommer antallet på miljøflyktninger til å øke til over 50 millioner innen 2010 ifølge FN universitetet i Bonn. Er det på tide å snakke mer om miljøflyktninger?

publisert i utrop

Ordet miljøflyktning virker nytt, men er det ikke. Det dukket først opp i et FN-dokument i 1985. Det virker nytt fordi norske aviser har skrevet så lite om det. Ordet klimaflyktning dukker faktisk oftest opp i samband med reportasjer om norske pensjonister i Spania. Derimot har mange forskere jobbet med dette temaet. Både akademikere og humanitære organisasjoner krever at miljøflyktninger bør anerkjennes som flyktninger – på samme måte som krigsflyktninger. Den gjeldende definisjon av flyktning i FNs flyktningkonvensjon fra 1951 bør derfor utvides.

Miljøflyktninger har også vært et tema for prosjektet RegClim ved Universitetet i Oslo som fokuserer på klimaendringer i Norge. Professor Trond Iversen, leder for prosjektet, mener nemlig at framtidas miljøflyktninger kan være nordmenn, spesielt folk på Vestlandet og i Nordnorge. Framtidas klima vil være varmere og betydelig våtere med flere sterkere stormer. Nordlendinger som klimaflyktninger nevnes også i en rapport fra Forskningsrådet (2002): Etter flere år med “begredelig vær” på slutten av 2020-tallet rømmer de sydover.

klimademonstrasjon i bangladesh
For klimaflyktningenes rettigheter: Demonstrasjon i Bangladesh. Foto: The World Wants A Real Deal, flickr

Dette framtidsbildet med norske klimaflyktninger er mulig, men heftet med mange usikkerheter. Det viktigste er å diskutere spørsmålet, mener Iversen. Vi må være forberedt:

– Når jeg forsikrer huset mitt mot brann, betyr det ikke at jeg tror det skal brenne ned, men at det vil bli for fatalt for min økonomi om det skulle brenne. Til sammenlikning er risikoen for kostbare ødeleggelser som følge av klimaendringer temmelig sikkert mye større enn at huset mitt brenner, dersom ikke noe gjøres, forklarer han til forskningsmagasinet Apollon.

FN: Idag allerede 25 millioner miljøflyktninger

I andre deler av verden er miljøflyktninger allerede et faktum. FN anslår tallet på miljøflyktninger idag til 25 millioner. Mange husker reaktorkatastrofen i Tsjernobyl i 1986. Store områder jord ble radioaktivt forurenset og kan ikke tas i bruk igjen. Over 130 000 mennesker måtte forlate hjemmene sine.

Økende tørke og ørkenspredning har fordrevet flere millioner familier. I Nigeria går hvert år 1350km2 jord tapt fordi Sahara-ørkenen vokser og vokser. Klimaendringene minsker tilgangen til vann i store områder Afrikas ifølge en fersk rapport av Africa Earth Observatory Network ved University of Capetown. Også i Iran er flere tusen landsbyer blitt forlatt på grunn av ørkenspredning. Gobi-ørkenen i Kina vokser hvert år med 10 400 km2. Kinesiske forskere snakker derfor om “ørkenflyktninger“. I et intervju med magasinet DER SPIEGEL sa den kinesiske miljøvernministeren at miljøødeleggelsen kommer til å sette en stopper for Kinas økonomiske vekst fordi delen av landet som kan brukes til landbruk og bosetting ble halvert de siste 50 årene:

– Kinas vestlige regioner er økologisk så sterkt belastet at de ikke lenger kan bære befolkningen. Vi vil være nødt til å omplassere 186 millioner mennesker. Men de andre provinsene kan ikke ta opp mer enn 33 millioner mennesker. Det betyr at Kina kommer til å ha 150 millioner miljøflyktninger.

Havstigning truer Stillehavsøyer

Et av de mest kjente eksemplene er stillehavsøya Tuvalu: Øyas høyeste punkt ligger fem meter over havet. Tuvalu ble kjent som den første øya som ga opp kampen mot havstigningen: I februar 2000 bestemte statsministeren seg til å be andre land om hjelp for å ta opp øyas 11000 innbyggere. Regelmessig arrangerer myndighetene workshops for å forberede befolkningen til den truende faren. En liten øy utenfor hovedstaden Funafuti er allerede forsvunnet under havoverflaten. Flere innbyggere har allerede flyttet til tryggere New Zealand som har forpliktet seg til å ta opp 750 innbyggere fra Tuvalu hvert år. New Zealand garanterer dem varig opphold, bolig, veiledning og flere andre tjenester som “vanlige” innvandrere ikke får.

Flere andre øyer i Stillehavet er rammet enda sterkere enn Tuvalu. På øya Carteret i Papua New Guinea er flyttingen til naboøya Bougainville allerede i gang. Om to år vil den halvannen meter høye øya befinne seg fullstendig under vannet. Økolog Norbert Myers, en av de mest siterte forskere på dette området, regner med at det kan være 162 millioner mennesker som innen år 2050 vil bli truet av havstigning – blant annet 26 millioner i Bangladesh, 20 millioner i India og 73 millioner i Kina. I tillegg kommer problemene på grunn av smeltende permafrost i arktiske strøk. Stedet Shismaref på en øy i Alaska måtte derfor forlates for fire år siden.

Forventer ingen stor konflikter

Vil det oppstå konflikter og kriger på grunn av de nye store befolkningsstrømmene? De fleste forskere avdramatiserer. Ruth Haug fra Noragric ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har sammen med antropolog Kjersti Larsen vært på feltarbeid blant Hawaweer-samfunnet i Nord-Sudan som er blitt miljøflyktninger under tørken på 1980-tallet:

– Det er et interessant funn at tørke, sult og migrasjon ikke har ført til flere konflikter om tilgangen til naturresursene, skriver hun. Hawaweerne har en høyt utviklet kapasitet i konfliktløsning.

– Det finnes bare et fåtall av eksempler på at miljøkatastrofer har ført til massemigrasjon som har ført til konflikter og instabilitet i mottakerlandene, konkluderer også den amerikanske statsviteren Idean Salehyan – et poeng som flere andre forskere støtter. Om migrasjon fører til konflikt er først og fremst et politisk spørsmål.

En burde også tenke på at migrasjon ikke er noe nytt og “unormalt”. Migrasjon har vært en overlevelsesstrategi gjennom hele historien og bør derfor ikke kun ses som en reaksjon på miljøkatastrofer, mener migrasjonsforsker Richard Black ved University of Sussex.

Men i løpet av 1900-tallet er muligheten til migrasjon blitt innskrenket gjennom opprettelsen av nasjonale grenser og nasjonalistisk politikk, påpeker Salehyan. Inntil slutten av 1800-tallet kunne en bevege seg nesten helt fritt mellom landene. Idag er grensene tettere enn noensinne før.

Kritiserer begrepet “miljøflyktning”

Vi ser at miljøflyktningenes problemer stort sett er et resultat av feilslått politikk. Derfor unngår mange migrasjonsforskere begrepet miljøflyktning:

– Begrepet brukes til å flytte fokuset bort fra de politiske årsakene til flukt og migrasjon. Det kan også misbrukes til å nekte disse flyktningene asyl, mener sosiolog Gaim Kibreab.

Andrew Simmens, forfatter av boka “Environmental Refugees: The Case for Recognition”, mener derfor at miljøflyktningene blir like mye forfulgt som “vanlige flyktninger”. Forfølgerne er ikke enkelte regimer, men heller den hele rike verden som driver rovdrift på de fattige lands bekostning.

LES MER:

  • Klimaflyktninger fra vest?
    Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet? Professor Trond Iversen ved Universitetet i Oslo er leder for prosjektet RegClim og sier at tanken om klimaflyktninger ikke bare er tøv og tull (Apollon, 1.3.02)
  • What Will Become of Tuvalu’s Climate Refugees?
    International legal experts are discovering climate change law, and the Pacific island nation of Tuvalu is a case in point: The Polynesian archipelago is doomed to disappear beneath the ocean. Now lawyers are asking what sort of rights citizens have when their homeland no longer exists (Der Spiegel International, 14.9.07)
  • Grim outlook for poor countries in climate report
    vulnerable people such as the old and poor would be the worst affected, and that world leaders had not yet accepted their countries would have to adapt to the likely consequences (Guardian, 18.9.07)
  • Darfur conflict heralds era of wars triggered by climate change, UN report warns
    Drought and advancing desert blamed for tensions. Chad and southern Africa also at risk from warming (Guardian, 23.6.07)
  • Historisk klimatreff
    I april arrangerer innvandrere et stort klimamøte i Oslo. Initiativtager er en nystartet miljøorganisasjon Global Migrants for Climate Action (Kjetil Hegna, utrop.no, 21.3.07)
  • Mer opprør, takk!
    Ifølge forskere er norsk ungdom blitt mer sosialt tilpasset og snillere. Hvorfor er dette dårlig nytt for klimaet? (egen tekst, 22.3.07)
  • George Monbiot: The Water Boom Is Over
    As these two effects of climate change – global drying and rising salt pollution – run up against the growing demand for water, and as irrigation systems run dry or become contaminated, the possibility arises of a permanent global food deficit (Guardian, 10.10.06)
  • The Chinese Miracle Will End Soon”
    The world has been dazzled in recent years by the economic strides being made by China. But it has come at a huge cost to the country’s environment. Pollution is a serious and costly problem. Pan Yue of the ministry of the environment says these problems will soon overwhelm the country and will create millions of “environmental refugees (Der Spiegel, 7.3.05)
  • Vanuatu Villagers May Be First Climate Change ‘Refugees’
    A small community living in the Pacfic island chain of Vanuatu has become one of, if not the first, to be formally moved out of harms way as a result of climate change (Vanatu News Portal, 21.12.05)
  • Større trussel enn terror
    Nobelprisvinner Wangari Muta Maathai er mer redd for ødeleggelsen av miljøet enn hun er for terrorister (Bladet Tromsø, 11.9.06)
  • Når jorda slår tilbake
    – Hvis vi ikke endrer kurs, kan kloden bli ubeboelig om noen generasjoner, sier Nina Dessau. Denne måneden kom hun med boka ”Global oppvarming” som advarer mot vår tids dramatiske klimaendringer (Utrop,22.04.06)
  • Nina Dessau: Klima og konflikter
    Klimaendringene vil skape utfordringer av tidligere ukjent størrelse, sannsynligvis også når det gjelder konflikthåndtering. Men om det er god grunn til å bli skremt, er det ingen grunn til ensidig pessimisme (Dagbladet, 27.4.06)
  • Richard Black: Environmental refugees: myth or reality? (pdf)
    Movement of people is a response to spatio-temporal variations in climatic and other conditions, rather than a new phenomenon resulting from a physical limit having been reached (Journal of Humanitarian Assistance)
  • Anthony Oliver-Smith: Disasters and Forced Migration in the 21st Century
    Today, the complex nature of disasters such as Hurricane Katrina in the city of New Orleans, bring with them an enormous potential for the uprooting of large numbers of people (Understanding Katrina)

No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

26 queries. 0.055 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap