– en originell idee fra Roskilde Festivalen –
På et menneskebibliotek kan du låne et menneske på samme måte som du låner en bok på biblioteket. ”Boksamlingen” består av mennesketyper som en kan ha fordommer mot: pønkere, byråkrater, innvandrere, dørvakter, homofile, hiphoppere, politimenn, kommunister, blondiner etc. Låneren kan ta boka med ut og snakke med den. Boka får du ved skranken på et vanlig bibliotek ved framvisning av et lånekort.
Om boka Norge i svart, hvitt og brunt av Kadafi Zaman. Oslo: Aschehoug, 1999
Lurer du på hva integrering er for noe? Ta en titt på Forsvaret. De har ikke bare skjønt hva integrering er, men setter denne kunnskapen også ut i praksis. Det skriver Kadafi Zaman i boka “Norge i svart, hvitt og brunt” som kom ut i 1999.
Mange nordmenn i Paris velger det beste av verdier og normer de kjenner fra Norge og det beste fra kulturen de finner i Paris. De gjør til en viss grad valg i forhold til hva de vil tilpasse seg til, skriver sosialantropolog Marit Lønningen i hovedoppgaven sin ved Universitetet i Bergen.
Hvor mange flyktninger kommer til Norge? Hvor er de fra? Hva gjør kommunen?
Det er viktig å skille arbeidsinnvandrere fra flyktninger. I media er det først og fremst snakk om pakistanere. Men pakistanere er innvandrere mens vi i Rogaland har mest å gjøre med flyktninger.
Hva er forskjellen?
Innvandrere kommer frivillig, flyktninger ufrivillig.
Vi trenger ikke forstå fremmed kultur, men vi må tenke nytt om hva som er norsk kultur og hvem vi har felles kultur med. Vi må vise folk respekt og kan ellers være helt likegyldige. Folk er forskjellige: Hvorfor bry seg?
(utdrag av et foredrag jeg holdt for Stavanger Boligbyggelag januar 2003)
En stor del av problemene mellom majoritet og minoritet skyldes en realitetsfjern tankegang: Tankegangen om at menneskeheten er delt opp i forskjellige kulturer med eget språk, egen historie og tradisjon. Dette viser jeg i hovedoppgaven min som retter et kritisk søkelys på norsk minoritetspolitikk i Nordnorge og den samiske etnopolitiske bevegelsen. (more…)
Ofte lurer jeg på hvorfor nordmenn snakker så mye om det flerkulturelle. Det arrangeres massevis av konferanser, handlingsplaner blir skrevet, avisene er fulle av innlegg om det flerkulturelle som ressurs, utfordring eller problem. Egentlig er det bra. Men er det ikke selvfølgelig at mennesker er forskjellige?
Etter Holmlia-drapet har det skjedd en klimaendring blant høyreekstreme og nynazister. Det har alltid vært et lite miljø i Norge når en sammenligner det med Sverige og andre europeiske land. – Norske høyreekstremister har alltid vært sin egen verste fiende. Det sa forsker Henrik Lunde fra Antirasistisk senter i et foredrag i Internasjonalt Hus i Stavanger.
48% av nordmennene mener ifølge TV2 at Norge tar imot for mange flyktninger. Jostein Zazzera fra Norges største parti mener at Stavanger ikke skal bosette de 157 flyktninger som de hadde avtalt med UDI fordi de ikke var ”skikkelige flyktninger”: De fikk bare opphold på humanitært grunnlag. – Jo rikere vi er, jo mer isolerer vi oss, skrev George Monbiot nylig i den engelske avisen The Guardian.
Hvordan få til holdningsendring?
Handlingsplaner som Regjeringen la fram i sommer skader mer enn hjelper når de konsenterer seg på tiltak mot noe (rasisme) og ikke for noe og foreslår først og fremst straffetiltak, for eksempel mot utesteder som stenger ut mørkhudede. Det som trengs er positive tiltak, som for eksempel utveksling av ungdom og voksne med vennskapskommuner.
Regjeringens dialogkonferanse om bedre integrering (2): medias rolle
Mye tradisjonell mediekritikk fikk Harald Stanghelle fra Aftenposten og Hong Phang fra Dagsavisen høre fra deltakerne på regjeringens dialogkonferanse. – Ikke noe nytt, sa en journalist fra Stavanger Aftenblad. Betyr det at mediene ikke reagerer på kritikk?
To konferanser og (for) mye snakk om ”det flerkulturelle” (del 1)
Hvorfor snakker en så mye om det flerkulturelle nå for tida? Hvorfor tenker nordmenn bare på utlendinger når det er snakk om integrasjon? Avskaff handlingsplaner mot rasisme og diskriminering! Det var noen av tankene som fulgte meg hjem fra Regjeringens dialogkonferanse for bedre integrering i Oslo og Kulturrådets konferanse om kulturelt mangfold i Drammen.
Endelig på vei til helhetlig flyktningarbeid?
29 kommuner har avsluttet et vellykket forsøksprosjekt. De har innført et introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger der flyktninger blir sett på som ressurs og får lønn istedenfor sosialhjelp. Flyktninger gjennomgår et to-årig program som vil legge forholdene til rette slik at flyktninger får bruke kompetansen sin i Norge og integrere seg raskere i norsk samfunns- og arbeidsliv. Ordningen blir obligatorisk for alle kommuner fra september 2004. Det har Stortinget vedtatt i juni 2003. Uavhengig av prøveprosjektet er lignende ordninger innført i mer enn 70 kommuner.
Jeg kom nettopp hjem fra en tur på fjellet. Igjen ble jeg overrasket over hvor annerledes nordmenn der er, spesielt på hytta. Plutselig snakker de med oss fremmede og deler maten med oss. Idretten og friluftslivet er ofte blitt veldig positivt omtalt som arenaer for integrering av innvandrere. Men hvorfor er ikke innvandrere med i norske lag og foreninger? Er ikke idrett og friluftsliv noe universelt?
Vanskelig godkjenning av utenlandsk utdanning
Jeg har nettopp lest ferdig en undersøkelse som konkluderte med at godkjenning av utenlandsk utdannelse er en altfor tungvint byråkratisk prosess som ingen har full oversikt over. Nå har jeg prøvd og ringt rundt for å skaffe meg informasjon selv – og må trekke samme konklusjon.
Tilbakevending som nytt perspektiv i flyktningarbeid
Mange flyktninger lever i et dilemma. De føler kravet om å integrere seg i Norge og samtidig lengter de tilbake til hjemlandet. Men ikke før i midten av 90-tallet har tilbakevending blitt et tema i norsk flyktningpolitikk. Holdningen var at flyktninger som fikk opphold, skulle integreres. Nå blir tilbakevending og integrering sett på som to sider av samme sak. – Drømmen om tilbakevending er blitt for meg en av de dypeste kildene til lys i livet, skriver Sonia Magdalena Gonnet fra Uruguay.
Mellom 15 og 20% av flyktningene som kommer til Norge har vært utsatt for tortur. Mange flyktninger er traumatiserte. For å komme seg videre, trenger de struktur, de må gjenvinne kontroll over eget liv. Men norsk flyktningpolitikk og organiseringen av hjelpeapparatet legger hindringer i veien for at disse behovene kan fylles. Det skriver Marit Borchgrevink fra Psykososialt senter for flyktninger i Oslo.
Kunsten å føre en dialog
Om det gjelder innvandringspolitikken, statsbudsjettet eller krigen mot Irak: Mange diskusjoner og debatter er meningsløse fordi folk snakker mot hverandre og ikke med hverandre. Kanskje, tenker jeg, skulle vi alle få obligatorisk opplæring i kunsten i å føre en dialog. – Dialog er et enkelt men lite brukt middel. Den kan forebygge krig og kan skape fred mellom mennesker som har ført krig mot hverandre, sa Steinar Bryn, rektor på Nansenskolen på et foredrag i Sola.
Aceh er den nordligste provinsen i Indonesia og ligger noen få grader nord for ekvatoren på øya Sumatra. I det indre er det mer enn 3000 m høye fjell og dsjungelområder der du kan treffe på gorillaer, tigre og elefanter. Provinsen med drøye 4,5 millioner innbyggere er den “mest muslimske” i Indonesia og det er blitt innført islamsk lov.
24 queries. 0.089 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap