De syr samekofter med indisk stoff, driver med teknojoik eller sitter på lesesalen på Blindern. Mye av diskrimineringen samer opplever i Oslo, skyldes mangel på kunnskap om hva det vil si å være moderne same, hevder sosialantropolog Astri Dankertsen i sin ferske masteroppgave om samer i Oslo.
Publisert i Utrop
Hvorfor skal bare kvinner vaske klær? Younas gjør opprør mot foreldrenes tradisjonelle arbeidsdeling. Sondre har forkastet sitt tidligere syn på homofili. Og Mohammed syns ikke lenger at det er umannlig å trille barnevogn. Migrasjon endrer oppfatninger av kjønnsroller. Religionsviter Elise Skarsaune har nettopp levert en av de første vitenskaplige arbeidene om muslimske menn.
Hva gjør Internett egentlig med oss? I en fersk masteroppgave i sosiologi har Helene Toverud Godø undersøkt Internettets betydning for minoritetsungdom.
For halvannet år siden skrev sosiologen et innlegg på Utrops nettforum. Hun ville gjerne få kontakt med unge nettbrukere med minoritetsbakgrunn. Nå er oppgaven levert. Hun har intervjuet seks jenter og sju gutter – med ett unntak er alle første generasjons innvandrer i alderen 17 til 20 år som har bodd i Norge mellom tre og seks år.
Hvem som helst kan kalle seg tolk. Også disse 90% som stryker ved den obligatoriske testen for å bli statsautorisert tolk. I over 20 år er den dårlige kvaliteten av tolketjenestene i Norge blitt kritisert. Nylig skrev Utrop om at barn blir brukt som tolker. En datter ble bedt om å fortelle moren at hun hadde en måned igjen å leve. Sosialantropolog Hilde Fiva har vært på feltarbeid blant tolker i rettssaler og forteller i den ferske masteroppgaven sin mange hårreisende episoder.
Hvis en norsk forsker publiserer resultatene om fattigdomsbekjempelse på et forlag i Kenya for å gjøre dem tilgjengelig for lokalbefolkningen, blir han straffet. Det nye systemet for finansiering av forskning diskriminerer fattige land. Publisering i dyre elitære tidsskrift får nemlig flest poeng. Er vi på vei til akademisk apartheid?
Ørkenspredning, forurensning, flom og tørke: Flere mennesker flykter fra menneskeskapte miljøødeleggelser enn fra krig. På grunn av global oppvarming kommer antallet på miljøflyktninger til å øke til over 50 millioner innen 2010 ifølge FN universitetet i Bonn. Er det på tide å snakke mer om miljøflyktninger?
publisert i utrop
Publisert i Utrop
Hvem truer samfunnet vårt mer: Nynazister eller lærere som ikke vil anerkjenne barn av innvandrere som er født i Norge som nordmenn? Hvem er farligere: Rasister eller regjeringsutnevnte utredere som påstår at Norge er en pådriver for likeverd og demokrati?
Hørt om Deaf Power bevegelsen? At mange døve foreldre ønsker seg døve barn? At døve definerer seg som kulturelt annerledes, som språklig minoritet? Døve i Norge har mye felles med innvandrere, urfolk, homofile og andre minoriteter. Døvenes situasjon kan også gi innsikt i reaksjonene etter publiseringen av Muhammed-karikaturene.
skrevet for avisa Utrop 6/2006
En sint araber truer oss på forsida. “Innvandring er vår tids største utfordring”, forklarer bildeteksten. Lenger inne i bladet varsler Ole Jørgen Anfindsen en borgerkrig og Sigurd Skirbekk advarer: “Snart er nordmenn en minoritet i sitt eget land”. “Noen ganger er vestlige verdier best”, fastslår redaktøren i lederen.
“De trenger meg i Afghanistan, det var derfor at jeg tok sykepleie-utdanningen”, forteller Deeva Biabani. Gjøvik-studenten er en av de mange flyktningene som engasjerer seg i freds- og gjenoppbyggingsarbeid i hjemlandet sitt. Men selv om flyktningene får skryt fra Utenriksdepartementet og forskere, har det offentlige ennå ikke tatt i bruk flyktningenes kompetanse.
Publisert i Utrop
Stadig vekk hører vi hvor viktig det er at innvandrerbarn går i barnehagen for “å bli integrert”. Men nå har to danske forskere funnet ut at barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn. Allerede i førskoleinstitusjoner opplever barn å bli ekskludert. Slik tidlig ekskludering kan ha alvorlige følger.
Norge utviser stadig flere innvandrere. Ekteskap med en nordmann og felles barn er ingen garanti for å få opphold. Innvandringspolitiske hensyn kan veie tyngre enn retten til et familieliv. Nå har berørte familier startet opp en forening.
Publisert i Utrop
Hvordan kan vi forhindre diskriminering, religion- og kulturkamper, forebygge ambassade-brenning? Mye er blitt tenkt, sagt og skrevet. I det siste har en gammel ide fått mye oppmerksomhet innen akademia: Kosmopolitismen. I stedet for å oppdra folk til “norske verdier” burde vi heller utdannes til å bli verdensborgere. Et globalt fellesskapet må dyrkes.
publisert i Utrop 5/2006
Forsøksringen Telemark har samlet innvandrernes ønsker. Mer enn 300 nye produkter ble prøveprodusert, og markedstestet direkte mot forbrukere på Internasjonal Torgdag på Grønland Torg i Oslo denne helgen. Mange av de nye produktene gjenoppliver norske mattradisjoner.
Publisert i Utrop
|
|
Majorstuen: Folkemusikk er gøy!
|
– Sangen er fra Aserbajdsjan! Den aserbajdsjanske tilhøreren er sikker i sin sak. Men slåtten er fra Setesdal og er norsk. Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider. Blant annet på Folkemusikkfestivalen i Førde.
Skrevet for avisa utrop
“Kun iført et klede rundt underlivet og amuletter rundt halsen kom de sju stammemennene ut av skogen”, skriver Nettavisen. “Et livstegn fra primitive stammer”, melder Dagbladet. Sjelden før har norske og utenlandske aviser gitt slike nedlatende og rasistiske karakteristikker overfor urbefolkningsgrupper.
Notater om en hysterisk debatt i Tyskland, skrevet for avisa Utrop, 3.12.04
Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. – Nå er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. – Drømmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg måpte og skjønte ingenting. Så startet jeg nettleseren og klikket meg inn på tyske aviser. Etterhvert skjønte jeg mer. Drapet på filmmakeren i Holland har utløst en hysterisk debatt der politikere og lederskribenter gikk ut og sa at nå er slutt på toleransen. Og alle har begynt å bruke to nye ord: “ledende kultur” og “parallelsamfunn”.
Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer.
Publisert i Utveier Nr4
skrevet for magasinet Utveier 3/2004
Aktivister fra søramerikanske indianersamfunn har satt sitt preg på Latinamerikas første sosiale forum i Ecuadors hovedstad Quito. Indianske former for demokrati og utvikling ble diskutert og vestlige modeller kritisert. Forumet var viktig for å forene aktivister fra forskjellige land i Latinamerika. Det ble foreslått å organisere et forum for migranter og å styrke samarbeidet mellom alternative mediebyråer.
skrevet for avisa Utrop, 30.7.04
Ingen kjendis åpner Riddu Riddu festivalen. Det er langt til nærmeste hotell: Alle må overnatte i telt. Bortsett fra produsenten får ingen av de rundt 60 hjelpere som jobber året rundt for festivalen og de andre 400 frivillige lønn. Likevel klarer bygda å skape et av de viktigste areane for verdens urfolk og huse mer enn 3000 tilreisende fra hele verden. Kanskje mer enn noe annet tiltak har festivalen bidratt at samer, inuitter, maoriene og andre urfolk kan være stolte av sin bakgrunn. Og uten velmenende taler om det flerkulturelle.
21 queries. 0.128 seconds. Powered by WordPress