lorenzk.com
norsk | deutsch | english

– Den dypeste kilde til lys i livet

Date posted: July 8th, 2002 Last modified: July 9, 2012

Tilbakevending som nytt perspektiv i flyktningarbeid

Mange flyktninger lever i et dilemma. De føler kravet om å integrere seg i Norge og samtidig lengter de tilbake til hjemlandet. Men ikke før i midten av 90-tallet har tilbakevending blitt et tema i norsk flyktningpolitikk. Holdningen var at flyktninger som fikk opphold, skulle integreres. Nå blir tilbakevending og integrering sett på som to sider av samme sak. – Drømmen om tilbakevending er blitt for meg en av de dypeste kildene til lys i livet, skriver Sonia Magdalena Gonnet fra Uruguay.

Denne uttalelsen kan virke overraskende når en leser beretningen hennes og får vite at tilbakevending er helt uaktuell for henne nå – og for mange andre flyktninger. Å ha tilbakevending som perspektiv betyr å tenke langsiktig: å holde en dør åpen for at flyktningene en gang skal kunne vende tilbake om de selv ønsker det. Informasjonstiltak, kvalifisering med tanke på tilbakevending, forsoning og demokratibygging og utvikling av kompetanse om tilbakevending i den offentlige forvaltningen er mulige tiltak.

Sonia Magdalena Gonnet kom til Norge som kvoteflyktning etter militærkuppet i Uruguay i 1979. Seks år senere overlot de militære mer makt til de sivile og de første frie politiske valgene ble avholdt. 65% av flyktningene bestemte seg for å vende tilbake. Sonia Magdalena Gonnet var en av dem. Hun håpet å gjenoppta livsprosjektet sitt, at barna utvider sin lille kjernefamilie, at tanter og onkler tar dem på fisketur, at besteforeldre forteller eventyr.

Men mye har forandret seg i disse seks årene. Propagandaen fra diktaturet hadde festet seg i befolkningen. Hun og barna sine ble behandlet som avvikere. Å ha vært i fengsel og ha levd i eksil ble sett på som et tegn på at man ikke hadde rent mel i posen. Hun fant ikke noen jobb – ikke bare fordi det økonomiske kaoset var større enn antatt. Hun hadde ingen ferske referanser og det ble krevd anbefalinger fra et av de to største politiske partiene i Uruguay – og disse partiene var en årsak til at hun måtte flykte fra landet.

”Forandringer i de sosiale koder”, skriver hun, ”gjorde at den kjente verden var blitt ukjent allikevel.” Mange voksne mente at barna var blitt for ”norske”, barna ble kritisert fordi de ikke hilste skikkelig, hadde egne meninger om saker og ting. Skolesystemet la mye mer vekt på disiplin, en måtte bruke skoleuniform. Skolekameratene visste ikke at folk hadde satt i fengsel under diktaturet og at barn hadde forsvunnet. Barna forventet å komme til et land der de skulle bli sett på som likeverdige medborgere. Istedenfor opplevde ungene ofte avvisning på grunn av morens fortid. Dette ble som et nytt stigma for dem.

Etter seks år bestemte de seg å komme tilbake til Norge. Tryggheten i arbeidslivet og muligheten til å påvirke tilværelsen sin ser hun som noen av de største forskjellene mellom Uruguay og Norge.

Men hvorfor er drømmen om tilbakevending så viktig? Hun nevner minner fra ungdomsårene som var fulle av idealer og illusjoner for en framtid. ”Jeg har tankene, følelsene og verdiene som springer derfra. For meg er det viktig å integrere drømmen som en del av mitt liv. Drømmen er til hjelp for å finne nye veier til omsorgen, kjærligheten og evnen til å lytte. Slik er drømmen en veileder til å finne indre fred og den gir meg styrke til å bevege meg bort fra et ufullstendig liv. Derfor føler jeg at drømmen har en inspirerende kraft for å mestre livet.”

:LES MER:

Sonia Magdalena Gonnets tekst om tilbakevending

Hjem til ruiner (Et tak som lekker. Vindu med sundrevet plast. Et rått murgulv. Der varmer fire smågutter seg under et teppe. Alle hoster. I denne kjelleren bor familien Nadir Khan. De kom tilbake fra Iran for syv måneder siden, Ny Tid, 27.9.03)

Berit Berg og Marko Valenta: Å mestre den store hjemkomsten (Norske myndigheter har helt siden slutten av 1980-tallet hatt ordninger for å motivere flyktninger for tilbakevending. Til tross for dette har bare et fåtall flyktninger bestemt seg for å vende tilbake til sine hjemland – Linjer Nr 1 2003, oppdatert link 9.7.2012)

UDI om retur og tilbakevending

Forskere foreslår forbedringer for tilbakevendning (KRD/Sintef, 12.2.03)

Ny start i gammelt hjemland: Hva skjer når flyktningene vender hjem for å begynne på nytt? (forskning.no, 1.5.1999)


No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

32 queries. 0.057 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap