lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Fakta om flyktninger

Date posted: January 15th, 2003 Last modified: January 15, 2003

Hvor mange flyktninger kommer til Norge? Hvor er de fra? Hva gjør kommunen?

Det er viktig å skille arbeidsinnvandrere fra flyktninger. I media er det først og fremst snakk om pakistanere. Men pakistanere er innvandrere mens vi i Rogaland har mest å gjøre med flyktninger.

Hva er forskjellen?

Innvandrere kommer frivillig, flyktninger ufrivillig.

Innvandrere kommer fordi de ikke finner jobb i hjemlandet eller fordi Norge trenger kompetansen deres eller fordi de rett og slett vil jobbe i Norge.

Som jeg. Jeg er en innvandrer. Jeg er så heldig at jeg kommer fra Tyskland, fra EU/EØS-området. Siden 1975 er det innvandringsstopp og nå kan du bare komme til Norge når du er fra EU/EØS-området. Hvis du ikke er det må du søke asyl, en annen mulighet finnes det ikke. Og da får du selvfølgelig avslag – dere husker skrekk-tv-kampanjene mot søkere fra Østeuropa.

Flyktninger flykter fra krig og politisk forfølgelse. Fra en krig, for eksempel fra Somalia flykter alle samfunnslag, mens politisk forfølgelse rammer mest de intellektuelle og mennesker som kjemper for rettferdighet og demokrati. De kommer gjerne fra Latinamerika eller Etiopia (Oromo). Mange flyktninger i Norge jobber aktivt i solidaritetsorganisasjoner, deltar på konferanser, stiller opp på dugnad og selger mat og sender penger hjem.

Flyktninger havner ofte tilfeldig i Norge. De fleste flyktninger oppholder seg i nabolandene som også norske flyktninger gjorde under annen verdenskrig. Veldig mange kommer seg ikke engang ut av landet. De flykter fra sted til sted. De kalles internt fordrevne. Det finnes nesten like mange internt fordrevne som flyktninger, rundt 20 millioner. I Angola og i Sudan for eksempel er det snakk om 4 millioner, i Colombia om 2 millioner. De land de fleste flyktet fra per 1.1.2002 er Afghanistan (4,5 Mio) und Palestina (4,1 Mio).

Hvor mange asylsøkere og flyktninger?

I media var det mange oppslag om såkalt “rekordtilstrømning” av asylsøkere. Det er riktig at Norge får mange søknader i forhold til folketallet. Men det er bare et mindretall av verdens flyktninger, faktisk ikke mer enn 10% som kommer seg til Europa. Det er de fattige land som tar opp de fleste flyktninger, 72%. I Tanzania bor det 500 000 flyktninger, i Pakistan 2 millioner ( i Asia 5,8 mio, Africa 3,3, Europe 2,2 Mio, Nordamerika 650 000). Hvis det kommer mange søkere så har det ikke noe å gjøre med at innvandringspolitikken er ute av kontroll. Det er verden som er ute av kontroll.

Mellom januar og november 2002 kom 16295 asylsøkere til Norge. 13624 søknader ble behandlet.

301 fikk asyl, 2723 fikk opphold på humanitært grunnlag: 22%fikk opphold, 1% asyl.

I tillegg kommer familiegjenforente og overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Sistnevnte blir overført via FN direkte fra et flyktningleir. Neste uke får vi en indonesisk familie fra et leir i Malaysia.

I fjor ble det bosatt 7390 flyktninger i Norge og 593 i Rogaland.

Nesten 80% kommer fra tre land: Irak, Afghanistan, Somalia.

Norge fører en veldig restriktiv politikk og gir mye sjeldnere asyl enn andre land og sender flere søkere hjem igjen enn andre land. Men samtidig betaler Norge mest av alle land i verden til FN-flyktningarbeidet i forhold til Bruttososialproduktet (USD 40 mio i 2000).

31% av alle vedtak i industrialiserte land var positive i 2001 og 2000 (Norge: 23%) (20% fikk flyktningstatus (Norge: 1%)

Mellom 1992 og 2001 var Sveits det land som ga opphold til flest flyktninger i forhold til folketallet (23,4 flyktninger per 1000 innbyggere), fulgt av Sverige (16,6) og Danmark (13,8). Blant de rike landene fikk Storbritannia de fleste søkere (92000), Tyskland (88300) og USA (83000).

Hva gjør kommunene?

De fleste flyktninger som blir bosatt i kommunen kommer fra et asylmottak. På mottaket har de ventet på svar på søknaden deres og på å få tildelt en kommune. De med positivt svar blir bosatt i kommunen. Det er altså utvalgte familier og enslige.

Tilbudet til nyankomne flyktninger varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner (bl.a. Stavanger, Sandnes og Time) kjører et såkalt introduksjonsprogram. Det inneholder obligatorisk norskopplæring med samfunnskunnskap og språkpraksis. Med hver eneste flyktning lager en en kvalifiseringsplan som skal få flyktningen ut i arbeid. Den inneholder informasjon om tidligere utdanning, yrkes- eller utdanningsønske i Norge og tiltak for å nå målet. Planen blir fulgt opp nøye.

Flyktninger får ikke sosialhjelp men en introduksjonsstønad. De får en slags lønn for å delta i programmet. Møter de ikke opp får de trekk. Fra september blir denne ordningen lovfestet i hele Norge (“Introduksjonsloven”), men først fra september 2004 er det obligatorisk for alle kommuner å tilby denne tjenesten til alle flyktninger.

I Stavanger får bare et mindretall være med i programmet mens det er obligatorisk for alle i Time.

Det å være en flyktning i Time er en heldagsjobb. Flyktninger går på 15t norskopplæring på skole og på 15t språkpraksis på en arbeidsplass: Språkpraksis er et av de mest effektive integreringstiltak: Flyktninger blir kjent med nordmenn og flyktninger får arbeidspraksis. Kvinner er ofte i en barnehage eller i SFO, men vi har også en i Næringsmiddeltilsynet. Mannfolk jobber som bilmekaniker, vaktmester, som maler eller i et oppdrettsanlegg.

De fleste har solid utdanning fra før, for eksempel som ingeniør, sosionom, bilmekaniker, økonom.

(utdrag av et foredrag holdt for Stavanger Boligbyggelag januar 2003)

:LES MER:

OBS LINKER!: Jeg vet ikke hvor folk stadig vekk sletter og endrer nettsidene sine. Det er ikke akkurat brukervennlig. En del linker til eksterne nettsider fungerer ikke lenger, det kan ta en tid før jeg får oppdatert dem!

statistikk

Den usynlige innvandringen (Det er faktisk innvandrere fra vestlige land som dominerer topp ti-statistikken – Ny Tid, 25.6.05)

8 prosent innvandrere i Norge (utrop.no, 25.5.05)

15 600 asylsøkere i 2003 – ny statistikk om asylsøkere og bosetning av flyktninger (kommunal- og regionaldepartementet, 26.2.04)

Kommunene må bosette 5 000 flyktninger i 2005 (KRD, 17.3.04)

Hvor mange flyktninger er det i Norge? (utrop.no, 11.9.03) /

stadig oppdaterte tall om antall asylsøkere og bosatte flyktninger fra UDI

Hvor mange utlendinger er det i Norge? (Statistisk sentralbyrå, 9.4.03) / Oppdaterte tall om innvandrere

(Statistisk sentralbyrå, 12.9.03) / mer statistikk om innvandrere og flyktninger (ssb.no)

Fakta om antall asylsøkere og bosatte flyktninger 2002 (Kommunal- og regionaldepartementet)

artikler og brosjyrer

Flyktning 2003 – brosjyre fra Flyktningrådet (pdf-dokument)

For få gis asyl i Norge (Aftenposten, 8.7.03)

Dublin-konvensjon: Færre asylsøknader behandles i Norge (Norge kan utvise utlendinger ved grensen og sende dem tilbake til det landet de først har søkt asyl hos, utrop.no, 22.4.03)

På flukt – Skolesider av Flyktningrådet (Veldig godt presenterte fakta og historier om flyktninger)

Sjanseløse, ja. Men grunnløse? (De gir klare grunner for å søke asyl i Norge. Hvorfor kaller vi dem da “grunnløse asylsøkere”? Spør uttrykkets opphavsmann, Vidar Kleppe – Aftenposten, 20.7.03)

Poor countries host most refugees (UNHCR, 8.11.02)

Hvor mye vet du om innvandrere? (Dagsavisen, 20.1.03)

Flere innvandrergrupper bedre utdannet enn nordmenn (Aftenposten, 27.2.02)

Iraqis top list of asylum seekers in industrialised countries (UNHCR, 14.3.03)

Utlendingsnemnda overser flyktningkonvensjonen (Asylsøkere som kvalifiserer til asylstatus i Norge innvilges oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, NOAS i Aftenposten, 5.5.03)

– Vi kjeder vettet av oss (Sharaf fra Jemen slår ut med hendene og sier fortvilt: – Jeg venter og håper. Ingen jobb, ingen skole. I 15 måneder har jeg levd slik! Nærland mottak ligger på bondelandet sør for Bryne, langt fra butikk og det pulserende liv. Dagbladet, 18.2.03)

Noen tanker fra en freelans forfatter (Som en flyktning fra et land involvert i krig kan jeg ikke alltid skrive om sannheten, fordi jeg føler at det ikke alltid ”fritt” på grunn av tanker om egen sikkerhet, Rais Neza Boneza, Utrop Sør-Trondelag, 26.5.03)

Torsken er døråpner for flyktningene (Uten utlendinger ville fiskeindustrien stoppet flere steder langs kysten. I Skrova var tamiler fra Sri Lanka et godt synlig innslag i fiskeværets arbeidsliv på 1990-tallet. For mange flyktninger er Lofotfisket en gylden anledning til å komme seg ut i arbeidslivet – Lofotposten, 5.3.04)

Over 200 000 fremdeles på flukt fra Kosovo (Utsikten for å kunne reise hjem er fremdeles dårlig for de over 225 000 menneskene som ble drevet på flukt fra Kosovo i 1999 – Flyktningrådet, 15.3.04)

Flyktingar vill leva ”ett normalt liv” (Trygga förhållanden, relevanta utbildningsmöjligheter och jobb men även ortsbefolkningens engagemang är något av det som krävs för att integrationen av flyktingar ska lyckas – Umeå universitet, 17.5.04)

Kvalifisiering av flyktninger og nordmenn (om introduksjonsprogrammet og introduksjonsloven for nyankomne flyktninger, egen tekst)

nyhetsklipp

utrop.no – nyheter fra det flerkulturelle Norge

Utlendingsdirektoratet (UDI) (nyheter og statistikker)

På flukt Web (nyheter fra Flyktningrådet)

Nyhetsklipp om norsk flyktningpolitikk(Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS)


No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

33 queries. 0.048 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap