lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg

Date posted: July 9th, 2003 Last modified: December 6, 2011

– Trekk fra Norges glemte internasjonale historie –

Kongsberg med fossen, 6kb

En foss midt i Kongsberg sentrum: Uten vannkraft ingen sølvverk

For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Det vakte mindre oppsikt den gang enn det ville ha gjort idag. Norge trengte innvandrerne for å bygge opp nye næringer. Og kontakt med folk fra andre land har nordmenn hatt allerede ganske lenge.

Den som besøker Kongsberg idag kan ikke uten videre forestille seg at byen har vært en av de viktigste i Norge for 200-300 år siden. På midten av 1700-tallet var Kongsberg Norges nest største by etter Bergen og var nesten blitt Norges hovedstad. Tar du en titt inni kirken får du en anelse av datidas rikdom: Kirken har 2400 sitteplasser og er en av Norges største og vakreste. Og på Bergverksmuseet kan du se en av verdens vakreste sølvsamlinger. Ved siden av museet finner du Norges eldste bedrift: Den Kongelige Mynt. Alle norske mynter er blitt produsert i Kongsberg i over 300 år.

Det er sølvet som er kilden til Kongsbergs betydning. 1623 ble det kjent at det finnes sølv på fjellområdet vest for Kongsberg. Kong Christian IV smilte omkapp med sola når han tenkte på rikdommen som sølvet ville bringe til kongehuset. Straks reiste han til funnstedet og grunnla byen Kongsberg og Sølvverket. Men som i mange tilfeller før og etterpå, hadde ikke Norge nok fagkompetanse til å kunne utnytte naturressursene sine. Og som i mange andre tilfeller før og etterpå, hentet Norge fagfolk og arbeidere fra utlandet.

Norsk oljeindustri ble startet opp ved hjelp av utenlandske eksperter og fagarbeidere. Engelske og tyske glassblåsere sto bak de første norske glassverk på midten av 1700-tallet. Omtrent samtidig bidro finske innvandrere (kvener) til å modernisere jordbruket i Nordnorge. Til papir- og kruttmøller ble det rekruttert nederlendere og tyskere. I tekstilindustrien spilte engelskmenne en viktig rolle. De fleste apotekere kom fra Nederland. Sveitsere introduserte moderne fjøsstell og meieridrift i Norge. Til Kongsberg Sølvverk hentet Kong Christian IV tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz. I tillegg kom noen tyskere fra andre gruver i Norge.

gruveinngang, 7kb

Nå er det kun turister som tar toget inn i Kongens gruve fra Saggrenda, 8 km utenfor Kongsberg.

Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de aller fleste av de 150 arbeiderne og funkskjonærene tyskere. Nordmenn ble lært opp av tyskerne og etter få år ble de første nordmenn ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 var det 150 tyskere og 240 nordmenn. Mot slutten av 1600-tallet steg antallet arbeidere betraktelig, og mange nordmenn fra andre deler av landet kom til byen. Likevel var de fleste funksjonærstillingene, både høyere og lavere, i lang tid etter dette besatt av tyskere.

Kongsberg ble etterhvert et lite stykke Tyskland i Norge. Alle gruver fikk tyske navn (“Segen Gottes Grube” f.eks), gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på norsk, i Kongsberg rettet en seg etter den tyske bergrettsordningen, tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (“Knappschaft”) med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri.

Det var kult å være ikke-norsk. Michael Heltzen, Sølvverkets første norske direktør (“Oberberghauptmann”), hadde opprinnelig et norsk navn. Da han som ung dro på utenlandsreise til tyske bergverk, forandret han sitt norske navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen.

Det er først i de siste ti år at historikerne (og språkvitere!) har begynt å interessere seg for innvandrernes betydning i Norges historie. I “Nordnorsk Kulturhistorie” (1994) leser vi om og kvenenes innvandring fra Finland, Pomorhandelen med russerne og fiskevær som ble grunnlagt av skipbrudne fra Spania. En reisende fra tidlig på 1800-tallet forteller at det ble snakket åtte språk på kaia. Språkvitere som Ernst Håkon Jahr bidro med nye perspektiver på norsk språkhistorie. Mange konferanser handlet om kontakten mellom nedertysk og nordisk språk i hansatida – om språkfellesskapet i et nordeuropeisk EU i middelalderen – fra Novgorod i Russland i øst til London i vest, fra Brügge, Köln og Kraków i sør og til Bergen i Norge i nord.

vestsida i Kongsberg, 11kb

På vestsida av Lågen ble Kongsberg grunnlagt 1624 og her finner en fortsatt mye gammel bebyggelse.

I et annet forskningsprosjekt tok Yacoub Cisse for seg afrikanernes plass i Danmark-Norge. På Norsk Folkemuseum i Oslo kunne en i 2003 se utstillingen “Mulighetenes land – Innvandring til Norge 1500-2002”. Utstillingen minner på at EUs prosjekt med fri flyt av mennesker over landegrensene ikke er noe nytt, og at det på 1600-tallet bodde flere innvandrere enn nordmenn i Bergen. Historikerne Knut Kjeldstadli, Grete Brochmann, Jan Eivind Myhre, Erik Opsahl, Einar Niemi, Hallvard Tjelmeland og Sølvi Sogner ga høsten 2003 ut et tre-binds bokverk om norsk innvandringshistorie.

Myten om at Norge innen få tiår er blitt et såkalt flerkulturelt samfunn, er i ferd med å bli avlivet.

Nå virker tyskere og nederlendere kanskje ikke like fremmede på nordmenn som somaliere. Likevel: Som vi får vite i Norsk innvandringshistorie, så kunne katolikker bli møtt med samme mistro og skepsis som muslimer møter i dag. Svenske innvandrere gjaldt som dagdrivere og kriminelle og finske innvandrere som “barbariske folk”. Det er heller ikke tvil om at den tyske bergmannskulturen framsto som et “fremmed kulturinnslag” som det var vanskelig å tilpasse seg ifølge historiker Bjørn Ivar Berg. Arrogant oppførsel fra tyskernes side gjorde ikke akkurat samhandlingen lettere. Men de fleste tyske arbeidere ble rask norske og “med røtter i tysk bergmannskultur og norsk bondekultur ble det dannet en egen norsk bergmannsstand”, ifølge Berg.

bergmannsdrakt

Innflytelsen fra de tyske innvandrerne merker du fortsatt i dagens Kongsberg. Det finnes tyske familie- og gatenavn, og en kan høre innbyggerne si noe som: “Nå kan vi fange an” (“anfangen” betyr “å begynne” på tysk). Bergmannsdrakten blir fortsatt flittig brukt i bryllup og på høytidsdager. Og de lokale guidene på Bergverksmuseet framhever at det å leve sammen med folk fra andre land – det er folk fra Kongsberg vant til!

:LES MER:

Kongsberg Sølvverks historie (Norsk Bergverksmuseum)

Radioserie om norsk innvandringshistorie (NRK Norgesglasset)

1000 års innvandring til Norge (Aftenposten, 27.5.02, oppdatert med kopi)

Uten innvandring ingen Munch eller Grieg (Dagsavisen, 10.1.03)

Afrikanerne i Danmark-Norge (forskningsprosjektets nettside. Av Yacoub Cissé)

Noreg og Tyskland (med historisk del i slutten av teksten, av Utenriksdepartementet)

Norge og Baltikum – kontakt gjennom 1000 år (Skrevet av Forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag av Utenriksdepartementet)

Om Pomorhandelen mellom Nord-Norge, Lappland og NØ-Russland (Universitetsbiblioteket i Tromsø)

Kontakten mellom nedertysk og nordisk språk i hansatida (Av Ernst Håkon Jahr, i Tromsøflaket 13/1998, Universitetet i Tromsø)

Globale migrasjoner – implikasjoner for vår forståelse av historie og samfunn (Migrasjon har vært en like sjølsagt del av menneskenes historie som det å være bofast – Et foredrag ved De norske historiedagene 2002 i Oslo av Knut Kjeldstadli)

Anmeldelse av Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie 1-3 ( I Bergen var f.eks. 2-3000 av totalt 7000 innbyggere av tysk opprinnelse tidlig på 1300-tallet. I nyere moderne tid, ca. 1500-1700, var innslaget av innvandrere i viktige næringer som bergverk, fisk og trelast betydelig – Fedrelandsvennen, 28.9.03)

Slapp av, vi vender oss til dem
I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene (Ny Tid, 30.8.03)

Samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent. Intervju med Knut Kjeldstadli (UiO, 6.12.05)

Passtvang avskaffet – fri innvandring til Norge! (Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860 – egen tekst, 23.11.03)

Mulighetenes land? Innvandring til Norge 1500-2002
(Nett-)Utstillingen forteller om hvordan forskjellige innvandrergrupper har blitt mottatt fra 1500-tallet og fram til i dag, og hvordan innvandrerne har vært med på å forme det norske samfunnet (Norsk folkemuseum, Internasjonalt kultursenter og museum)


4 Comments »

  1. Hva heter det verktøyet bergmannen har i handa på bildet https://www.lorenzk.com/wp-content/uploads/350lk-kongsberg.jpg ?

    Comment by Jan Egil Kristiansen — September 4, 2007 @ 11:32

  2. Jeg burde kanskje huske det siden det er meg som er Bergmannen på bildet, men det er vel lurest å spørre Bergverksmuseet http://www.bvm.museum.no/

    Comment by lorenz — September 5, 2007 @ 11:26

  3. Hackel – bergmannsstav.

    Comment by Jan Egil Kristiansen — September 5, 2007 @ 13:00

  4. Hackel.. ja, det var begrepet, takk!

    Comment by lorenz — September 5, 2007 @ 13:07

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

28 queries. 0.059 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap