Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer.
Publisert i Utveier Nr4
På 80- og 90-tallet dukket det opp mange bekymrede prognoser: Globaliseringen ville føre til kulturell ensretting og tradisjoner og språk ville komme til å dø ut. Nå vet vi bedre. De siste årenes utvikling viste at dommedagsprofetene har tatt feil. Det motsatte har skjedd: Økt etnisk selvbevissthet, nasjonalisme og gjenoppliving av tradisjoner. Den tradisjonelle strupesangen blant inuittene som var i ferd med å dø ut på 50-tallet, er nå å blitt like populær i Canada som joiken blant samene. Globalisering førte til at en tolerer forskjeller mye mer enn tidligere. Før var det vanskeligere å være same enn idag, sier Henrik Olsen, produsent i urfolksfestivalen Riddu Riððu. Nå regnes det til og med som kult å vise seg fram som same – spesielt i kyststrøkene der en tidligere skjulte den samiske bakgrunnen sin, sier Ailo Kemi Gjerpe fra Karasjok, journalist i det samiske nettstedet infonuorra.no.
Noen mener den økende vektleggingen av forskjeller er en motreaksjon. Men det er viktig å se at globaliseringen selv – og her gjelder det spesielt teknologien som overvinner distanse – bidrar til disse prosessene.
Som noen vil huske, var det først og fremst via bruk av internett at zapatistenne greide å gjøre forholdene i Chiapas kjent og å skape allianser til bevegelser andre steder. «I de ti årene som har gått siden opprøret har antallet registrerte indianere i Mexico blitt doblet, og identiteten til de ulike urbefolkningsgruppene har blitt styrket», skriver Ingeborg Austreng fra Latinamerikagruppene i Norge i Verdensmagasinet X.
Men Nettet blir like mye brukt for å vedlikeholde ens nasjonale identitet når en bor utenlands. Som Daniel Miller og Don Slater i en etnografisk studie fant ut, brukes Nettet for å «være Trini» for eksempel i diskusjonsgrupper. Et annet eksempel er bruken av nasjonalsangen på uoffisielle nettsider. For trinidadere som befinner seg utenfor landet sitt var kommunikasjon med andre trinidadere hovedgrunnen for å være på nett.
To nyheter vakte oppsikt for noen uker siden. Etiopiske vitenskapsfolk klarte å få en av verdens eldste alfabeter på skjermen på mobiltelefoner. Et inuit-selskap har utviklet et programtillegg slik at inuittene kan bruke språket sitt i vanlige nettlesere. Det blir hevdet at begge nyvinniger kommer til å bidra til bevaring av tradisjonelle språk.
Internasjonale nettverk blant urfolk
Juli 2004, Manndalen i Nord-Troms. Urfolksfestivalen Riddu Riððu blir arrangert for 14. gang. Bare søringene overnatter i vanlige telt. Samene har satt opp ordentlige lavvoer og sover på reindyrskinn. Mari Boine, «dronningen av Sapmi» (Sameland), entrer scenen og åpner knapt munnen. De fleste har allerede begynt å synge refrenget. Allsang på samisk. Unge og godt voksne. Flere er kledd i samiske drakter i blått, rødt, gult og hvitt. Mens mange samer tidligere skjulte den samiske bakgrunnen sin, viser de den nå bevisst fram. Også her er det internasjonale perspektivet viktig. Tidligere har Riddu Riððu først og fremst samarbeidet med urfolkene i nordområdene. Men etter hvert oppstod et stort nettverk mellom samer, inuitter på Grønland og i Canada, maoriene i New Zealand, sanfolket i Botswana og andre urfolk. Under årets Riddu Riððu fikk den samiske gruppa Vajas med joikeren Ande Somby kontakt med en delegasjon fra en urfolksfestival i Taiwan, kan vi lese på Vajas sin hjemmeside www.vajas.info. Taiwan har 11 forskjellige urfolksgrupper. Fra Marokko har Vajas også fått en invitasjon til beduinfestival i Sahara.
Vajas satser internasjonalt: – Vi har webside på sju språk: samisk, norsk, engelsk, spansk, italiensk, estisk og russisk, opplyser Ánde Somby. Og mer skal det bli, for vajas.info skal utvides med kinesisk, polsk, nederlandsk og esperanto.
En annen kunstner med globalt perspektiv er Mari Boine. På spørsmålet fra det finske magasinet SixDegrees om hun ønsker seg en samisk stat sa hun:
– Det er kanskje en drøm, men jeg tror ikke det er realistisk. Om hundre år kan det kanskje bli virkelighet, men om hundre år kan det kanskje ikke være noen grenser i det hele tatt og det hadde vært enda bedre.
Man lager ikke bare musikk sammen – som for eksempel samiske Johan Sara med maori-gruppa Wai fra New Zealand. En støtter også hverandre i kampen om politiske rettigheter. Mange mener festivalen har større politisk betydning enn Sametinget eller Samerådet.
For artistene betyr anerkjennelsen i andre land mye. Urfolk har lidd samme skjebne i møtet med majoritetssamfunnet, spesielt når det gjelder undertrykkelsen av språk og kultur. De to sangerne i maori-bandet Wai var tydelig rørte, da de under konserten sa: «Det er en ære å spille for så mange samer og synge på vårt eget språk. Det er et stort privilegium! Det er det som er så bra med å reise verden rundt: Vi blir alle søstre og brødre.»
Bedre enn å slåss med nasjonalstaten
– Globaliseringen gjør verden mindre og perspektivet vårt større. Verden er blitt mer synlig for oss, sier Henrik Olsen i Riddu Riððu til Utveier. Også Kirsten Østby i infonuorra.no har først og fremst positive assosiasjoner.
– I dag kan man møtes – ikke slik som før, da man kun leste om andre. Jeg har møtt mange urfolk. På reiser i Sør-Amerika møtte jeg indianere. Det er artig å se hvor lik våre kulturer er.
– Samer bor spredt i fire land, men finner det nå lettere å samarbeide, sier Ailo Kemi Gjerpe.
– Samene er de som jobber mest internasjonalt blant urfolkene, føyer produsent Henrik Olsen til. Det gjelder ikke bare for musikkfestivaler, men like mye for politisk arbeid innenfor FN-systemet, EU og Arktisk Råd for å nevne noen.
– Ut fra samisk perspektiv er en politisk globalisering positiv, fordi en ikke har nådd fram innenfor nasjonalstaten. Ved å bruke internasjonale fora som FN har vi fått aksept og forståelse for urfolks rettigheter. Urfolk tjener på å opptre og oppfattes enhetlig. Det er bedre enn å slåss med nasjonalstaten.
En nordisk urfolksregion?
Når det gjelder urfolks rettigheter setter noen samer sin lit til en framtidig urfolksregion på Nordkalotten – på tvers av nasjonale grenser, forteller Olsen. Regionaliseringen som EU er en pådriver for, kunne åpne for dette. Samene er akseptert som et folk i unionen, og det er akseptert at man kan se bort fra andre prinsipper i grunnloven for å ta hensyn til den samiske befolkningen.
– De nasjonale grensene vil etter hvert viskes helt ut dersom Norge blir med i EU, og det er egentlig bare et tidsspørsmål før Norge blir medlem. Derfor ville det også være naturlig at det ble opprettet et felles sameparlament som fikk styring over naturressursene på Nordkalotten. En egen sameregion innenfor EU og med direkte linje til EU, ville gitt større råderett, selvstyre og slagkraft, sier sametingsrepresentant Tormod Bartholdsen fra Høyre til Finnmark Dagblad.
– Meget spennende. Jeg er motstander av EU, men dersom samene får et felles parlament som får skikkelig innflytelse, er jeg villig til å moderere mitt EU-syn, sier Janos Trosten fra Norske Samers Riksforbund. Urfolksregionen på Nordkalotten er også et punkt i Honningsvåg-deklarasjonen som ble vedtatt under Samekonferansen i Honningsvåg nå i høst. Et slags prøveprosjekt på kommunenivå er igang. De samiske kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger underskrev nylig en intensjonsavtale om etableringen av en urfolksregion. Det som er viktig er at regionene skal få mer makt på bekostning av staten – og ikke samer på bekostning av nordmenn. Urfolksregionen skal gi alle i regionen gode rammebetingelser – uansett etnisitet.
Store forskjeller
I diskusjonen om urfolk og globalisering må en ikke glemme at det fins store forskjeller urfolkene imellom og langt fra alle kan nyte godt av fordelene.
– Inuittsamfunnene i Nord føler seg enda mer isolert. De henger teknologisk langt etter. Lenger sør er mediene konsentrert og tilgangen til Internett mest utbredt. Mange flytter derfor fra sørover, sier Henrik Olsen.
Den økonomiske globaliseringen rammer urfolkene selvfølgelig like mye eller kanskje enda mer, siden mange urfolk bor i regioner med rikholdige naturressurser. Disse blir plyndret av transnasjonale selskaper, støttet av WTO-regelverket.
Men mye er altså å vinne gjennom den politiske og kulturelle globaliseringen.
– På det kulturelle område har globaliseringen gitt nytt håp for marginaliserte folkegrupper, skriver avisa The Hindu med henblikk på dalittene og adivasi-urbefolkningen.
– Myten om den brahminske renheten og urenheten som knyttes til de kasteløse blir satt spørsmålstegn ved. De undertrykte kan få selvrespekten tilbake. Faren ligger i den økonomiske globaliseringen.
LES MER
(linker mangler)