lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Date posted: June 21st, 2004 Last modified: December 11, 2013

Antropolog Alessandro Monsutti. FOTO: Boris Beer

Teksten ble skrevet for avisa Utrop, 15.6.04

En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.

Disse tesene stammer fra den sveitsiske sosialantropologen Alessandro Monsutti fra Institut universitaire d’études de développement i Genève. I 11 år har han forsket på migrasjonen fra Afghanistan til Pakistan og Iran.

– Afghanistans befolkning har bare delvis overlevd på grunn av den humanitære hjelpen fra utlandet. Det var afghanerne selv som har bidratt mest, sier han til det sveitsiske nyhetsbyrået Infosud. Han viser til at pengeoverføringene fra afghanerne i utlandet er langt større enn den internasjonale humanitære hjelpen. Migrantenes penger brukes dessuten mer effektivt og målrettet enn bistandspengene.

Mens Monsutti var i Afghanistan ble han mer og mer kritisk til den internasjonale innsatsen. Et problem er hjelpeorganisasjonene som konkurrerer med hverandre. Antallet steg fra 46 i 1999 til 350 i 2002 etter talibanenes fall. Hjelpen deres undergraver ifølge Monsutti de lokale strukturene. En overføring av ansvar til lokale myndigheter finner ikke sted. De store matvareleveringene svekket de lokale bøndene og de afghanske hjelpeorganisasjoner.

Vei til selvhjelp

Hjelpen fra de afghanske migrantene derimot havnet hos dem som trengte den. Migrasjon betegner Monsutti som “vei til selvhjelp”. Afghanerne har i lang tid dratt til nabolandene for å jobbe, spesielt etter den sovjetiske invasjonen i 1978-79.

Etterhvert har migrantene bygget opp et stort nettverk mellom slektskapsgrupper i Iran, Pakistan og Afghanistan som de kan dra nytte av – for eksempel for å overføre penger når bankene ikke lenger er i drift. Antropologen bruker en stor del av avhandlingen til å beskrive et slags banksystem som migrantene har utviklet på egen hånd. På grunn av de tette sosiale båndene kan en overføre penger per telefon eller gi dem videre fra hånd til hånd – og pengene kommer fram!

Monsuttis innsikter står i rak motsetning til rådende syn: Migrasjon blir ofte sett som et problem. Kan avhandlingen snu innvandringsdebatten på hodet? Utrop har ringt antropologen i Geneve. Han sier at avhandlingen ikke har vært publisert før for seks uker siden og debatten ikke har kommet igang ennå. Men han har registrert at et paradigmeskifte er på gang: FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) ser ikke lenger repatriering (hjelp til tilbakevending) som førsteprioritet. Også International Organisation for Migration (IOM) ser migrasjonens positive betydning for avsenderlandet mer enn tidligere.

En vanlig del av livet

Overfor Utrop framhever antropologen at migranter fra andre u-land er like aktive.

– Ifølge tall fra IOM beløper seg pengesummen som migrantene sender tilbake på 200 – 300 milliarder dollar per år. Det er fire til seks ganger så mye som hele den internasjonale humanitære hjelpen.

Også migrasjonsforskningen, som hittil ofte dreidde seg om spørsmål om integrering og identitet, har begynt å vie migrasjonens betydning for avsenderlandet mer oppmerksomhet. Men området er ifølge norske antropologer fortsatt lite utforsket.

Boka Norsk Innvandringshistorie viser at Norge har vært et innvandringsland gjennom hele sin historie. Det å flytte har alltid vært like naturlig som å bli. Å stille spørsmålstegn ved “bofastideologien” er også noe som er viktig for Monsutti å få fram i avhandlingen sin:

– Migrasjon er noe grunnleggende i mennenskenes sosiale liv. Men migrasjonens verdi kan ikke bare måles i penger. Migrasjon er for mange migranter også en måte å utvide den sosiale og kulturelle horisonten sin på. Derfor bør migrasjon ikke hindres, men støttes, avslutter han.

Alessandro Monsutti: Guerres et migrations. Réseaux sociaux et stratégies économiques des Hazaras d’Afghanistan, Ed. de l’Institut d’ethnologie de Neuchâtel & Ed. de la Maison des sciences de l’homme de Paris. Kan bestilles via telefon 0041 32 718 17 10 eller e-post: patricia.demailly (AT) unine.ch.


LES MER:

CV av Alessandro Monsutti (Universitetet i Geneve, på fransk)

Innvandrere i Norge sender hjem milliarder (Norge er blant de industrilandene der innvandrere sender hjem mest penger. Regnet pr. innbygger sender de hjem 1150 kroner hvert år – Aftenposten, 7.4.03)

Innvandrere sender penger til familien (En av tre innvandrere i Norge overfører regelmessig penger til familien sin. Verdensbanken anslår at minst seks milliarder norske kroner blir overført hvert år. Dette kommer fram av statistiske analyser som forsker Jørgen Carling ved institutt for fredsforskning (PRIFO) presenterer på en stor UDI-konferanse om integrering – Dagsavisen, 18.4.04)

Latin-amerikanere sender pengene hjem (Latinamerikanere bosatt i utlandet sendte i fjor 230 milliarder kroner tilbake til sine familier. Mexico alene mottok 70 milliarder kroner fra sine arbeidende landsmenn i USA, viser en ny undersøkelse – Aftenposten, 31.3.03)

Migrants from Tonga – or: The great island money pipeline (Millions of dollars pour out of New Zealand every year, sent back to poor Pacific Islands by people often struggling to make ends meet – The New Zealand Herald, 5.6.04)

BOOK REVIEW: Transnationalism from Below (1998) (Several chapters examine the ways hometown associations among migrants in receiving countries organize and collect money that is used to make improvements to the physical infrastructure of the sending community – Lynn A. Staeheli, University of Colorado)

Knut Kjeldstadli: Globale migrasjoner – implikasjoner for vår forståelse av historie og samfunn (Migrasjon har vært en like sjølsagt del av menneskenes historie som det å være bofast – Et foredrag ved De norske historiedagene 2002 i Oslo)

Mulighetens land? – Innvandring til Norge 1500 – 2002 (Om en tidligere utstilling i Norsk Folkemuseum)

Migration fuels global prosperity
The international “brain drain” can boost the wealth of migrants as well as the countries they originate from, a World Bank report says (BBC, 16.11.05)

– Se Sri Lanka og Norge som ett land! (- Skal vi bli her i Norge eller dra tilbake til Afrika? Hva tjener Afrika best, spurte nylig afrikanske studenter på et seminar om Brain Drain. Flere og flere forskere peker på at løsningen hverken er enten det ene eller andre, men begge deler: De går inn for sirkulasjon (egen tekst, 25.9.06)

Med en hånd i hvert land (Bistandsorganisasjoner startet av innvandrere rettet mot opprinnelseslandet er et ukjent fenomen som kan ha stort potensiale for utvikling – Brit Lynnebakke, utrop.no, 25.1.07)

For en verden uten UDI (En verden uten UDI? Er dette mulig? En verden der en ikke trenger å søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, der en kan bo og jobbe hvor en vil? Joda mener forskere. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er det lureste som de rike landene kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik – egen tekst, 18.10.06)


No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

28 queries. 0.081 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap