lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Hva er Third Culture Kids?

Date posted: November 8th, 2006 Last modified: December 4, 2012

De er unge og norske og har bodd flere år i utlandet. De har ofte mer til felles med innvandrerungdom enn med “monokulturelle” nordmenn. Hvorfor tenker vi bare på innvandrere når vi snakker om “flerkulturelle mennesker”?

Publisert i Utrop 18/2006

Sara er 17 år og har bodd i to asiatiske land, et land i Midt-Østen og i Norge. Både mor og far er norske forretningsfolk. Noah er også 17 år og har levd i Asia, Norge og to afrikanske land. Foreldrene er norske diplomater. Camilla er 18 år. Hun har bodd i Afrika mens hun var mellom fire og sju år gammel og senere et halvt år i et europeisk land. Hennes mor er norsk, faren amerikansk og begge jobber i en bistandsorganiasjon.

Lill Salole Skjerven har nettopp levert sin masteroppgave i psykologi ved NTNU Trondheim om slike “Third Culture Kids” (TCK) som de kaller seg selv: Hvordan er det å vokse opp i utlandet? Hvordan preger flyttingen ens verdier, holdninger og identitet?

Forskeren er forresten selv en av de globale nomadene: Lill Salole Skjerven har foreldre med bakgrunn fra Norge, Somalia, Etiopia, Malta og Italia. Hun ble født i England, vokste opp i Italia, Etiopia, Zimbabwe og Nederland. Til Norge flyttet hun da hun var atten. Siden hun har et sett av besteforeldre og oldeforeldre som også er TCKer, betegner hun seg som “fjerdegenerasjons TCK”.

Oppgaven er en påminnelse om at ikke bare innvandrere, men også mange nordmenn lever transnasjonale liv. Det fins faktisk så mange nordmenn med utenlandsk oppvekst at de har dannet en egen norsk forening – Norut som igjen er del av et verdensomspennende nettverk.

Third Culture Kids har mye til felles med “annengerasjonsinnvandrere” (eller førstegenerasjonsnordmenn som er et bedre begrep), påpeker TCKerne selv. De er påvirket av ulike kulturelle koder og skikker, har lojalitet til flere steder i verden og føler seg av og til som annerledes.

Hjemme der vennene er

Både Third Culture Kids og førstegenerasjonsnordmenn utfordrer vår gjengse forestillinger om identitet: “Hvor er det du egentlig kommer fra?” er et spørsmål mange får som ikke ser “typisk norsk” ut. Mange “monokulturelle” mennesker har problemer med å forstå at det ikke nødvendigvis finnes en sammenheng mellom ens hudfarge og ens “røtter”. Trær har røtter, mennesker har føtter”, sa engang Salman Rushdie. Selv om TCKere ser norske ut, så er ikke hjemmet nødvendigvis Norge.

En av Skjervens informanter sa at hun ønsket seg en annen hudfarge så folk kunne se at hun kom fra et annet sted. “Hjemme” har for Third Culture Kids ikke noe å gjøre med stedet foreldre kommer fra.

“Selv om alle mine informanter følte sterk tilknytning til minst en av foreldrene sine (som er norsk), viste det at vennskapene har mest å si om hvor en hørte til. De som definerte Norge som sitt hjem sa at de fleste vennene bodde i Norge. De som følte seg hjemme både i Norge og i land utenfor Norge, sa at de har venner både her og i utlandet”, skriver psykologen.

På samme måte som førstegenerasjonsnordmenn er også Third Culture Kids blitt stakkarsliggjort av psykologer, sosionomer og sosiologer. Tidligere forskning hadde en bekymret tone. “De er splittet mellom to kulturer” var fagfolkets diagnose. Men disse fagfolkene hadde et virkelighetsfjernt syn. Verden består nemlig ikke av atskilte homogene nasjonale kulturer som en enten “har” eller “ikke har”. En velger ikke det ene på bekostning av det andre og en kan klare seg fint uten å ha tilknytning til en bestemt kultur.

Slår på / av en kultur

– Hvis det er forandring som er det normale under oppveksten, medfører endringer i omgivelsene ingen trussel for ungdommenes identitet, skriver Skjerven. For TCKerne er det ikke noe problem å forholde seg til forskjellige kulturelle skikker og lage sin egen personlige miks ut av det.

På grunn av all den flyttingen har TCKerne utviklet en stor kompetanse til å tilpasse seg nye situasjoner. I psykologens samtalene med ungdommene var det mye snakk om å “slå på” eller “slå av” en bestemt “kultur”. Elisabeth sa hun “slår på den norske kulturen” når hun igjen oppholder seg her.

– En burde en ikke lenger se bindestreksidentiteter som noe avvikende og unormalt, mener derfor Skjerven.

Et lignende syn forfekter mange samfunnsforskere. Historikere påpeker at mye av det som kalles norsk kultur er et resultat av migrasjon og påvirkning fra utlandet. “Det å vandre har vært minst like vanlig som å bli” ifølge Knut Kjeldstadli, redaktør av trebindsverket “Norsk innvandringshistorie”.

Det som kan påvirke TCKernes identitetsutvikling i negativ retning, er majoritetssamfunnets holdninger. Blir ens kulturelle kompetanse anerkjent? Blir en stakkarsliggjort? Religionsviter Geir Hoaas (også en TCKer!) skriver i Norsk antropologisk tidsskrift (2/2006) at de fleste TCKer møter liten aksept for at deres bakgrunn gir en reell kompetanse på arbeidsmarkedet.

Han forteller om en TCKer som ikke fikk godkjent sin studiekompetanse fra en velrenommert High School i Asia. Hun manglet norsk historie i sitt pensum derfra! Hennes bredere kunnskap innen verdenshistorie og andre områder som norske studenter ikke hadde, var irrelevant i den sammenheng.

Irritert over nasjonalistiske nordmenn

Ikke minst på grunn av slike norsknasjonalistiske holdninger føler TCKere seg ofte fremmed blant nordmenn. Nordmennenes “selvopptatthet” var de fleste informanter irritert over. Flere peker på at tiden ute i verden har gjort dem mindre skeptiske, mer tolerante og forståelsesfulle enn nordmenn flest og at de er stolte av det:

– Jeg ser Norge som et lite ubetydelig land, mens nordmenn ser Norge som verdens navle. Det fins så mange som ikke engang vet hvor Norge ligger”, sier Leah.

– Mennesker som ikke har erfaringer med en annen kultur har et mer ensidig perspektiv på ting, mener Sara.

– Jeg ser ofte en sak fra et annet perspektiv fordi jeg har erfaring med å leve i samfunn med ulike skikker. Jeg har bodd i et muslimsk land og opplevd strenge muslimske koder på kloss holdt. Her i Norge er det et anti-muslimsk klima. Jeg føler meg forpliktet til å forsvare de andre og til å forklare hvordan ting fungerer og henger sammen, sier Sara.

Ikke overraskende, trives TCKere og innvandrere i hverandres selskap. Flere av psykologens informanter sa at de “liker å snakke med innvandrere” og at de trives best i internasjonale miljøer. Jeg kan legge til at de første nordmennene som innvandrere blir kjent eller venner med , ofte har bodd eller har reist mye i utlandet. Også blant journalister og forskere som forfekter kosmopolitiske idealer er slike folk overrepresentert.

I Tyskland hersker det for tiden panikkstemning. På grunn av krisen på arbeidsmarket har rekordmange tyskere forlatt landet. I disse tider med voksende fremmedfiendtlighet burde de egentlig være glade for det. Send dem ut av landet!

OMTALT OPPGAVE:

Lill Salole Skjerven: The spaces in between. A Qualitative Enquiry into the Identity Development of Third Culture Kids. Master´s Thesis of Psychology, Faculty of Social Sciences and Technology Management, Department of Psychology, NTNU Trondheim (ikke på nett)

LESESTOFF / MER INFORMASJON


3 Comments »

  1. Hei Lorenz. Fint at du tar opp dette temaet.
    Slike barn er det mange av. Har møtt dem på sosanten, i Bangladesh og her gjennom mine brødre.
    De er nokså rastløse. Mine brødre er slike barn og de fleste av deres venner er også i samme kategori.
    Med jevne mellomrom treffes de rundt om kring i verden.
    Til dagelig holdes kontakten over nettet.
    Tilhørighet til sted og alt som følger med der er nokså annerledes hos disse barna enn de fleste andre jeg kjenner.

    Comment by Rahima Parvin — November 8, 2006 @ 22:21

  2. Hej!
    Jeg er dansk lærer studerende og er igang med at undersøge nettet for artikler om dette emne. Da jeg påtænker at skrive bachelor om læreren rolle for disse børns hjemkomst og indgang i samfundet! Tak for hjælpen. Har du øvrige gode websites/kontakter må du gerne maile!
    Hilsen Rebekka Carlsen

    Comment by Rebekka — November 14, 2006 @ 12:45

  3. @Rahima: Jeg har vært borte noen dager, blant annet i Tyskland. Måtte også slå av en del norske vaner og slå på “tysk modus” (med mer eller mindre hell) – jeg ligner nok også på disse TCK – som vel de fleste som har flyttet mye og bodd på flere steder (typisk for mange antropologer…). Tilhørighet til sted har også mest med personer og opplevelser å gjøre, men det har også skjedd flere ganger at jeg følte meg hjemme på et sted etter allerede en dag…

    @Rebekka: Spennende tema, det er jo allerede en del linker her (spesielt de to første er relevante for deg), men jeg kan maile deg Lill Salole Skjervens epostadresse, hun vet mest

    Comment by lorenz — November 14, 2006 @ 23:50

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

32 queries. 0.123 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap