Miljøvern: Ingen vestlig oppfinnelse

Miljøvern er ingen vestlig oppfinnelse, men dypt forankret i hverdagen til folk flest i Sør, sier Sharif Elmusa.

opprinnelig skrevet for forskning.no, 27.11.2011

sårbart ørkenlandskap
Ørkenlandskap er ekstra sårbart for inngrep: Å ta vare på felles ressurser er i vår egen interesse. Foto: Bartolomeo Perrotta, flickr

Når Midtøstenforskere fra hele verden møtes – som sist i Washington i desember 2011 – er Sharif Elmusa vanligvis en av de få som setter miljøspørsmål på dagsorden.

Professoren ved American University in Cairo, som også er en kjent poet, regnes som en av Midtøstens fremste miljøforskere.

– Det er svært sjelden at Middle East Studies Association (MESA) har paneler om miljø på årskonferansen. Midtøstenforskere studerer islam, kjønnsroller og demokrati, det er der pengene ligger, sier han til forskning.no.

Dette til tross for at miljøspørsmål kanskje er enda mer brennende her enn ellers på kloden. Kairo for eksempel regnes som en av verdens mest forurensede byer. Ørkenspredning truer matproduksjonen flere steder i regionen.

Nye miljøinitiativ

Etter januarrevolusjonen, der folket styrtet Mubarak, har nye miljøinitiativ kommet i gang.

– Miljøvern har spilt en underordnet rolle under den egyptiske revolusjonen. Vi har fortsatt den samme miljøministeren (Maged George) som under Mubarak. Men det er viktig at folk nå kan snakke fritt. Folk er ikke lenger redd for å ta initiativ. Sivilsamfunnet hadde dødd ut under Mubarak. Nå er det en ny giv, forklarer forskeren.

Nabolagskomiteer tar seg av søppelen i gatene og presser myndighetene til å satse på resirkulering. Miljøvern er blitt valgkamptema. For første gang deltar en egyptisk organisasjon i BBC World Challenge, en konkurranse mellom verdens beste miljøprosjekter. Prosjektet til organisasjonen El Nafeza, der døvstumme kvinner ved hjelp av tradisjonelle metoder lager papir ut av landbruksavfall, er blitt utvalgt som en av de tolv finalistene.

Masseprotester

Titusenvis av egyptere har i sommer og høst protestert mot selskaper som ødelegger naturen. Siden begynnelsen av november har havnebyen Damietta vært vitne til massedemonstrasjoner mot en kanadisk-egyptisk kunstgjødselfabrikk.

Allerede i 2008 har lokalbefolkningen krevd at fabrikken som Mubarak-regimet installerte midt i et populært rekreasjonsområde, blir lagt ned. Fabrikkens giftige utslipp anses som trussel for livsgrunnlaget til fiskere, bønder og turistnæringen.

Sharif Elmusa har sammen med Jeannie Sowers skrevet en artikkel om disse protestene som har holdt på i tre måneder. De siterer blant annet aktivist Samih Ashour som sa “Her bygger Vesten forurensede fabrikker som den selv ikke vil ha”.

Buddhistisk miljøvern

Det er ikke bare på grunn av de siste årenes protester at forskeren er opptatt å vise studentene sine at miljøvern og bærekraftig utvikling ikke er vestlige ideer.

– Miljøvern og bærekraftig utvikling er tvert imot områder der Vesten har hentet inspirasjon fra andre samfunn, for eksempel fra urbefolkninger i Nord-Amerika og religioner som buddhisme.

– En av de tidligste miljøbøkene var “Small is beautiful”. I denne boka fra 1973 utviklet Ernst Friedrich Schumacher en alternativ økonomisk modell som er basert på buddhisme og gandhianisme, forklarer han.

Bærekraftig Nildelta

Mange småbønder rundt omkring i verden har vært opptatt av “bærekraftig utvikling” lenge før begrepet ble mote etter lanseringen av Brundtlandkommisjonens rapport “Vår felles framtid” i 1987.

– I tusenvis av år har egyptere kultivert Nildeltaet på en bærekraftig måte, understreker Elmusa.

– Menneskene levde med elva. Ved hjelp av et Nilometer målte de Nilens vannstand. Dataene brukte de for å regulere vanndistribusjonen og for å beregne floden som bringer med seg det næringsrike slammet, naturens egen gjødsel.

– De dyrket et mangfold av planter – i motsetning til den monokulturen mange steder i verden med svære områder for hvete for eksempel. Tradisjonelt landbruk har vært svært bærekraftig.

Forholdet mellom menneske og natur er tema i mange historiske tekster. I den tusen år gamle islamske fabelen “The animals’ lawsuit against humanity” får menneskenes ofte dårlige behandling av dyr og planter gjennomgå.

Ikke bare mennesker må man ha behandlet med respekt, men også naturen, før man begynner reisen inn i dødsriket, fastslås det i Den egyptiske dødeboken. Denne “reiseguiden til dødsriket” ble tatt i bruk for mer enn 3000 år siden.

Den egyptiske musikkgruppen Zabaleen feirer Earth Day 2012 i Kairo. De lager musikk med søppel og reklamerer for resirkulering og miljøbevissthet. Video: Lorenz Khazaleh

Verdens første miljøaktivist

Naturen står sentralt i verdens eldre litterære verk Gilgamesh som ble nedskrevet rundt 4000 år siden.

Eposet fra Mesopotamia om kongen som er to tredjedeler gud og en tredjedel menneske er vanligvis (også på forskning.no) beskrevet som et verk om vennskap og kampen for udødelighet. For Elmusa er Gilgamesh like mye en tekst om menneskenes tragiske forsøk på å dominere over naturen, slik han forklarer i artikkelen “The Ax of Gilgamesh: Splitting Nature and Culture" i Cairo Papers of Social Science (2003).

Sentralt i fortellingen står et stort sedertreskogsområde som blir beskyttet av den overnaturlig sterke skapningen Humbaba. I skogen finner vi også villmannen Enkidu. Han lever sammen med dyrene og saboterer fellene til jegerne fra byen.

– Enkidu kan betegnes som verdens første miljøaktivist, sier Elmusa.

Men Enkidu blir forført av byens lyster og resultatet er for naturen katastrofal.

– Gilgamesh er en fortelling som forutser alle de økologiske katastrofene som utviklingen av sivilisasjonen har brakt med seg, kommenterer forskeren.

Ikke som i rike land

Miljøvern i rike land i Vesten er ikke nødvendigvis det samme som miljøvern i fattige land.

– Klassisk naturvern i Vesten med vekt på å bevare natur i nasjonalparker mangler ofte den sosiale dimensjonen som man finner i Sør. Når nobelprisvinner Wangari Maathai tok opp avskoging i Kenya, var aktivismen hennes knyttet til kvinnene. Fordi det er kvinnene som skaffer ved og vann. På grunn av avskoging må disse kvinnene gå større distanser. Avskoging er dermed en kjønns- og miljøsak.

– Du må forvalte naturgrunnlaget på et ansvarsfull måte for å klare deg her. Å ta vare på felles ressurser er i vår egen interesse, spesielt her i ørkenlandskap som er ekstra sårbart for inngrep. De som ikke bryr seg er først og fremst folk, som bare flyr inn og rett ut igjen. Når du ikke har noen tilknytning til stedet, er du ikke interessert i å bevare det, sier Elmusa.

Nå holder forskeren på med å finslipe presentasjonen for MESA-konferansen i Washington. Den handler om nye arabiske miljøetikker og ørkenlitteraturen der “den økologiske beduinen” har dukket opp som figur.

– Beduinenes kunnskap om og omgang med dyrene blir gjerne framhevet som forbilde og dette uten å romantisere beduinenes hverdag, avslutter han.

Forskeren skriver regelmessig innlegg i avisa Al Masry Al Youm / Egyptian Independent på engelsk (klikk på “Opinion articles”). Et av dem handler om revolusjonens poesi.

Oppdatering: Se også Elmusas artikler i Jadaliyya og Mada Masr

Lenker sist oppdatert: 7.7.2021

Leave a Reply