lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Positive tiltak, takk!

Date posted: October 8th, 2002 Last modified: September 23, 2006

Hvordan få til holdningsendring?

Handlingsplaner som Regjeringen la fram i sommer skader mer enn hjelper når de konsenterer seg på tiltak mot noe (rasisme) og ikke for noe og foreslår først og fremst straffetiltak, for eksempel mot utesteder som stenger ut mørkhudede. Det som trengs er positive tiltak, som for eksempel utveksling av ungdom og voksne med vennskapskommuner.

Alle innvandrere forteller at de nordmenn de først fikk nærmere kontakt med var nordmenn som har bodd (ikke bare reist) i utlandet. Mange blir automatisk åpnere når de kunne oppleve på egen hånd at det fins mange måter å leve på og fikk et mer realistisk bilde om mennesker fra andre land. Det fins mange initiativ som skoleutvekslingsprogrammet til Vennskap Nord-Sør som i tillegg også arrangerer lokale seminarer og idebyttedager. Mange skoler har egne hjemmesider om utvekslingarbeidet. En utveksling med nabolandet kan være grei nok, det kan være like fremmede, noe som en blant annet vil forandre med Barentssamarbeidet i Nord. Støtte til ungdomssamarbeidet i Barentsregionen er et av få positive tiltak som er nevnt i Regjeringens handlingsplan. Mange elever og studenter velger å studere ett år i utlandet. Dette må ses som positivt, oppmuntres til og støttes økonomisk.

Skolen er en arena med mange muligheter og utfordringer. I skolekantina kan en ved å innføre rettferdig handlet mat rette fokus på problemer i verdensøkonomien. Mange organisasjoner som Helsingforskommiteen eller FN-sambandet har egne undervisningsopplegg om flerkulturelle spørsmål, for eksempel menneskerettighetsskoler. Viktig er etter min mening en internasjonalisering og desentralisering av undervisningsstoffet.

Håkon Rune Folkenborgs undersøkelse av norske lærebøker viser at de sentrale områder får bedre omtale enn de perifere. Konsekvensen: ”Periferien blir uinteressant, og særegne økonomiske, sosiale eller kulturelle trekk får lite inngående, men heller overflatisk omtale.” Dette gjelder både framstillingen av Nordnorge og u-land. ”I verste fall”, skriver Folkenborg, ”kan dette bidra til diskriminerende holdninger knyttet til oppfatninger om hele grupper.” Mange skoler bruker Du-Store-Verden-festivalen som holdes i anledning av FN-dagen til å jobbe med internasjonale kulturprosjekter. I Stavanger er kontoret til Hei Verden som er en bistands- og informasjonsorganisasjon som samarbeider med skoler i Norge. Målet er at norske skoler skal sette land i Sør i fokus i undervisningen, og at flere elever skal bli engasjert i bistandsarbeid.

Hvordan en kan få verden inni skulestua kan en få vite i tillegg til de nevnte nettsteder på Har du 2 sekunder, involveyourself (LAGT NED?) og skolenettet. Eller en kan lage selv et nettsted som Rosenborg ungdomsskole har gjort (IMIDLERTID LAGT NED). Norske solidaritetsorganisasjoner har laget en egen guide til internettressurser for undervisningen i både grunn- og videregående skole.

Flere museer har tatt fatt i den problemstillingen. I museumssektoren finnes det mange positive eksempler på hvordan historien kan brukes til flerkulturell forståelse ved at man tar hensyn til at Norges historie er og alltid har vært påvirket av impulser fra den store verden. Akkurat nå kan en se en utstilling i Norsk Folkmuseum med tittelen “Mulighetenes land? – Innvandring til Norge 1500-2002” som Liv Hilde Boe, direktør for Norsk Folkemuseum presenterte på Kulturrådets konferanse i Drammen og ønsket utspill til.

Utstillingen bygger på verket “Norsk innvandringshistorie”, som kommer ut ved årsskiftet 2002-2003 (omtale i Aftenposten) / (“Uten innvandring ingen Munch” – Dagsavisen / omtale på museets hjemmeside). I tillegg har musset alltid vist (det regionale) mangfoldet som finnes i Norge, sa Liv Hilde Boe.

Det er imidlertid ganske mange museer som har jobbet med flerkulturelle spørsmål, her var det for eksempel Ryfylkemuseum i Sand som laget en utstilling om møte mellom flyktninger og det norske lokalsamfunnet, der det mest verdifulle var prosessen å aktivisere både flyktninger og norske innbyggere i Sand i et felles arbeid (se oversikt over flerkulturelle museumsprosjekter på norsk i pdf-format eller på engelsk i vanlig html-Internettformat).

Mest lovende er arrangement der mangfold eller ”det flerkulturelle” er en selvfølgelig del. På denne måten når en flere mennesker og det fremmede blir avmystifisert. Et godt og vellykket eksempel er litteraturfestivalen Kapittel02 i Stavanger i september iår. Her var det i tillegg til kjente forfatterne fra Østlandet mange lokale stemmer fra Rogaland og forfattere fra områder som har vært i nyhetenes søkelys (f.eks. Midtøsten) invitert.

Festivalledelsen opererte med mangfoldig litteraturbegrep. En ny form for litteratur er for eksempel rap: Gruppa fun-da-mental fra London som avsluttet på fredag- og lørdagkveldene, er mestre i å framføre (ofte politiske) dikt og rim over indisk-inspirert musikk. Tore Renberg framførte ”tvangsteater”: Han leser opp en fortelling og en kamerat måtte spille teksten på scenen helt spontant. Flere unge forfattere kombinerte opplesning med musikk. Det finnes også mangfold blant ”etniske nordmenn”! Folk flest er interessert i sånne arrangement som viser nye sider ved det norske samfunn og verden. Representanter fra Riksutstillingene fortalte på Kulturrådets seminar i Drammen at en utstilling om pakistansk folkekunst var den største suksess noensinne.

Sånne positive tiltak ville hjelpe til å få en ny og en åpnere forståelse av verden og begrepet nasjon og kultur. Uten et opgjør med oppfatningen om at en nasjon kun består av ett folk og en kultur er alt arbeid mot rasisme og diskriminering meningsløs.

:LES MER:

Flerkulturelt samarbeid om budskap til kulturmelding – Behov for en systematisk stimulering av feltet nå! (Kulturmeldingen sier mye om at vi skal ha et mangfoldig kulturliv, men lite om hvordan det skal la seg gjøre. Du store verden! gir noen svar – 4.4.04)

Fredrikstad: Østfolds verdensby (Ingen stygge utslag av rasisme i Fredrikstad, og generelt svært lite fremmedfrykt. Årsak: Brannmenn, barn, gamle og kommunefolk kjenner folk i andre land. I Fredrikstad er nemlig vennskapsbyer og internasjonalt samarbeid mer enn utveksling av kommunevimpler og skoleprosjekter, Aftenposten, 4.9.03)

Vennskapskommuner: Utveksling skal styrke vennskap (agenda21.no, 5.12.02)

Menneskebibliotek: Lån ut en innvandrer (egen tekst, 23.3.03)

I Oslo var “Film fra Sør” en uventet suksess (Dagsavisen, 21.10.02)

“Bygg broer ikke murer” – et prosjekt i Drammen (Helsingforskommiteen)

17.mai er i det flerkulturelle Norge enda viktigere enn før (Dagsavisen, 21.5.02) / En grunnlovsdag, ikke nasjonaldag (Dagsavisen, 16.5.02)

Forsøk med flerkulturell musikk i Akershus (Universitetet i Oslo)

Migrapolis: Flerkulturell TV (NRK)

Flerkulturell kulturmelding til våren (Bergens Tidende, 15.12.02)


No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

24 queries. 0.058 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap