lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Hvilken kultur skal bevares? Minoritets- og etnopolitikk i Sameland

Date posted: January 11th, 2003 Last modified: June 26, 2012

En stor del av problemene mellom majoritet og minoritet skyldes en realitetsfjern tankegang: Tankegangen om at menneskeheten er delt opp i forskjellige kulturer med eget språk, egen historie og tradisjon. Dette viser jeg i hovedoppgaven min som retter et kritisk søkelys på norsk minoritetspolitikk i Nordnorge og den samiske etnopolitiske bevegelsen.

Samene regnes som urbefolkning i Nordskandinavia og Nordvest-Russland. Som indianerne i Amerika, maoriene i New Zealand, aboriginierne i Australia og inuittene i Grønland, Kanada og Alaska er de blitt kolonialisert av en innvandrende befolkning, som tok deres land, forba dem å snakke deres språk og tvang dem å gi opp deres måte å leve og tenke på. Men i de siste tiår har mange etnopolitiske bevegelser vokst fram i hele verden og kjempet for urbefolkningenes rettigheter – også i Norge.

Etter å ha studert ett år i Tromsø, fulgt med i debatten om den samiske språkloven og om retten til land og vann i Finnmark i flere år, ble jeg mer og mer klar over at saken ikke er så enkel som sameaktivister, politikere, byråkrater og noen antropologer og journalister vil ha det til. Det fins spørsmål som sjelden ble tatt opp.

Problemstillingen

Hva for eksempel innebærer det å kreve samenes rett til selvbestemmelse? Skal det opprettes en samisk stat eller et selvstyrt område? Og hvor? Hva med nordmennene og kvenene (finske innvandrere) som har bodd der i mange generasjoner? Hvem regnes som same? Hva med alle de med “blandet” bakgrunn som utgjør majoriteten i Finnmark? Hvem bestemmer over disse spørsmål?

Og hva med retten til å bevare og videreutvikle samisk kultur (som ble lovfestet i Grunnloven i 1988) ? Hvilken kultur? Er samisk HipHop like mye del av denne kulturen som den tradisjonelle joiken? Hvem får definere hva som er samisk?

Et omstridt kulturbegrep

I oppgavens første kapittel viser jeg hvor populær tankegangen, som definerer mennesker som bærer og representant av en kultur, er blitt siden 1800-tallets nasjonalister hadde spredt den. Mest tankevekkende er det at både høyre- og venstresida opererer med tanken om avgrensede kulturelle grupper og bruker uttrykk som kulturell renhet, autensitet og opprinnelighet. Antropologer derimot har kritisert denne tenkemåten spesielt siden Fredrik Barth’s reader “Ethnic Group and Boundaries” utkom i 1969.

Hvor lite brukbart kulturkonseptet er, viser Nordnorges flerkulturelle historie og mangfoldet blant samene som er tema for kapittel 2. Gjennom hele historien har det vært kontakt mellom forskjellige folkeslag. Allerede på 1300-tallet var Nordnorge en del av det europeiske handelssystemet. Med innflyttere fra bl.a. Danmark, Nederland, England og Island utviklet det seg en internasjonal kystkultur. Samekoftene for eksempel var inspirert av europeisk mote.

En sentral rolle for forståelsen av de nyere debattene er uttrykket “Det tre stammers møte” som peker på at nordmenn, samer og finske innvandrere (kvener) har bodd sammen i mange århundre. To- og trespråklighet har vært vanlig. Mange så seg selv som “blanding”. Etniske grenser var mindre relevante enn grenser mellom samfunnsklassene (lokalbefolkning – øvrighet).

Samisk mangfold

Dessuten fins det et stort mangfold innenfor det samiske samfunnet, basert på tradisjonell næringsvei (fjell-/reindriftssamer, sjøsamer), bosted (by-land, nord-sør), alder etc. Det finnes mange konkurrerende forestillinger om det gode livet.

Det tredje kapittel handler om den samiske etnopolitiske bevegelsen, om kampen å få tilbake det som ble tapt: land og vann, samisk språk og selvrespekten. Målet for norsk politikk fra midten av 1800-tallet til rundt 1950 var å eliminere hele den samiske kulturen som ble sett på som mindreverdig og som et “unasjonalt element”.

Samiske debatter

Det var på 50-tallet at samene begynte å organisere seg. Men først med protestene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget fant samiske spørsmål gehør og støtte også i Sør-Norge. Samtidig splittet bevegelsen seg i en fraksjon som var lojal mot kongen og en mer radikal fraksjon i opposisjon mot det norske samfunnet. Mange sjøsamene så kritisk på samebevegelsen som betraktet reindriftssamene som de “mest autentiske samene” og sjøsamene som fornorsket, tilpasset og derfor uinteressant – et syn som også en del antropologer forfektet.

Samene er en mangfoldig gruppe med ulike syn og interesser. Det viser også debattene om innføringen av den samiske språkloven. Noen så innføringen som en seier. Andre fjernet eller skjøt på de nye to-språklige veiskiltene og holdt barna borte fra samisk-undervisningen. Like heftig er debatten om retten til land og vann. Noen krever at hele Finnmark skal bli styrt av samene, mens flertallet er mot politikk på etnisk grunnlag: Det ville ødelegge for samhandlingen med nordmennene, dessuten ser mange skillet mellom nordmenn, samer og kvener som kunstig og føler seg som “blanding”.

Samisk nasjonalisme

Samebevegelsen bidro til at samene fikk et mer positivt selvbilde. De er blitt en anerkjent del av det norske samfunnet med en egen elite. Men den har også splittet befolkningen.

Splittelsen skyldes at ideologien i den etnopolitiske bevegelsen er den samme som den norske stat brukte under fornorskningen av samene. Den er også hovedgrunnen til at nordmenn lenge har sett på samene som fremmedelement i Norge: Jeg tenker på nasjonalismen og dens utgangspunkt i at menneskeheten er delt opp i avgrensbare homogene kulturer og nasjoner.

Et transetnisk perspektiv

I det siste kapittelet forsøker jeg å vise alternativer til en nasjonalistisk politikk. Det jeg går inn for er et såkalt transetnisk perspektiv i etno- og minoritetspolitikk, kombinert med regionalisme og nærdemokrati.

Et transetnisk perspektiv går ut fra erkjennelsen at mennesker har flere identiteter og at den etniske identiteten ikke alltid er den viktigste. Kanskje en ung samisk technomusikk-tilhenger har mer til felles med en sveitsisk technomusikk-tilhenger enn med en gammel reinsdyrgjeter?

Etter min mening må en først definere de relevante enhetene: Hvilke grupper er innblandet? Mange antatt etniske konflikter (f.eks. spørsmål om land og vann) vil vise seg å være konflikter mellom forskjellige økonomiske og politiske enheter eller samfunnslag, om ulik fordeling av makt eller økonomiske ressurser.

Regionalisme og nærdemokrati ville involvere de som er berørt bedre og forebygge konflikter. Eksemplet fra en skole ved den tysk-franske grensen viser hvordan en mer regional orientert læreplan kan bidra til en “open-mindedness”, en bedre forståelse av verden, en forståelse om nasjon og stat som noe mangfoldig og interessant også utenfor hovedstadsområdet og som del av den store verden.

:LES MER:

Unni Wikans anmeldelse av oppgaven

les hele oppgaven (på tysk)

aktuelt

Urbane samer i indiske sarier – Masteroppgave om samer i Oslo
De syr samekofter med indisk stoff, driver med teknojoik eller sitter på lesesalen på Blindern. Mye av diskrimineringen samer opplever i Oslo, skyldes mangel på kunnskap om hva det vil si å være moderne same og gammeldagse oppfatninger om identitet, hevder sosialantropolog Astri Dankertsen i sin ferske masteroppgave om samer i Oslo (egen tekst, 14.9.06)

Ikke flertall for Finnmarksloven
(NRK, 12.1.05)

Samene krever rettigheter til havområder
(Finnmark Dagblad, 10.10.04)

Riddu Riddu i Manndalen: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk
Kanskje mer enn noe annet tiltak har festivalen bidratt at samer, inuitter, maoriene og andre urfolk kan være stolte av sin bakgrunn – (egen tekst, 30.7.04)

Urfolk i motbakke
To av tre russiske samer er uten arbeid, og behovet for korrekt informasjon om de arktiske urfolkene er stort. Et kontor i Murmansk tatt på seg å gjøre noe med begge deler. (Klassekampen, 16.2.04)

Samene på Kola: mellom mangedobbelt ild av JOHN GUSTAVSEN / se også nyere artikkel om situasjonen på Kola (Jan Gustavsen i Nationen, 8.3.04)

Bushmen of the Kalahari and Destructive Anthropology
A handful of anthropologists are proposing that indigenous peoples should not have any special rights at all, Oneworld.net (13.10.03)

teori

Opplysning og romantikk: Nittitallets håndtering av kulturbegrepet (Thomas Hylland Eriksen)

Marjut Anttonen: The Politization of the Concepts of Culture and Ethnicity: an Example from Northern Norway
(Pro Ethnologica 15)

Hva er identitet? – om identitet, kultur og nasjonalisme (Finn Sivert Nielsen)

samer

www.samer.se – nytt samisk nettsted

Urfolksfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord

Om samene (Informativ presentasjon av Lars Teodor Kintel, Elle Merete Utsi, Marja Katarina Påve og Jovnna Z. Dunfjell v/Infonuorra)

nyheter fra NRK-Samiradio

engelskspråklig artikkelsamling

Sametingets hjemmeside

Ande Somby’s hjemmeside

Tidsskriftet Samefolket

Senter for samiske studier

Side om reindrift i Varanger av Varanger Reindriftskvinnenettverk

Ole Henrik Magga: Å gjenreise urfolkets identitet

Samisk religion – av Roald E. Kristiansen, UiT

andre urbefolkninger

NativeWeb: webportal for alle urbefolkninger

OneWorld.net Indigenous Rights


No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

29 queries. 0.069 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap