lorenzk.com
norsk | deutsch | english

Urbane samer i indiske sarier

Date posted: September 14th, 2006 Last modified: December 4, 2012

De syr samekofter med indisk stoff, driver med teknojoik eller sitter på lesesalen på Blindern. Mye av diskrimineringen samer opplever i Oslo, skyldes mangel på kunnskap om hva det vil si å være moderne same, hevder sosialantropolog Astri Dankertsen i sin ferske masteroppgave om samer i Oslo.

Publisert i Utrop

Ikke bare innvandrere fra fjerne strøk opplever at nordmenn har rare forestillinger om hvem de er. Når folk flest tenker på samer, tenker de på rein, Finnmarksvidda og et liv i pakt med naturen. Men det fins langt flere samer som lever et mer eller mindre A4-liv i Oslo enn som driver med reindrift nord for polarsirkelen (rundt 5000, nesten dobbelt så mange!).

Likevel har forskerne alltid interessert seg mer for reindriftssamene enn for bysamene. “De er fornorsket og ikke riktige samer lenger”, hørte jeg for noen år siden en tysk antropologiprofessor si mens han viste fram bilder fra samer i Oslo og Tromsø. Astri Dankertsen viser hvor feil slike påstander er.

Fremmer det samiske i byen

Det er heller omvendt. Oslosamene bruker storbyens muligheter til å fremme det samiske og til å fornye samisk kultur. For eksempel ved å drive med forskning eller politikk, ved å jobbe i departementene med samiske saker eller gjennom kunsten: Mange samiske kunstnere bruker Oslo som arena fordi stedet de kommer fra, er for lite. I Oslo kan de nå et større publikum. Her kan de treffe likesinnede. Det er lettere å være annerledes i byen: Her er det – imotsetning til bygda – lov å skille seg ut. Ikke minst derfor har jo mange innvandrere fra fjerne strøk (og mange nordmenn med sære interesser samt homofile) flyttet fra distriktet til hovedstaden.

Flere er faktisk blitt “mer” same etter flyttingen til Oslo. I Oslo tilbringer en jo mer tid med folk som ikke er samer, og er nødt til å svare på spørsmål om sin bakgrunn sin, skriver hun. Og mange samer som tidligere underkommuniserte sin samiske bakgrunn, går på diverse kurs (bl.a. språk) for å lære å “bli” same. Mye av den samiske, organiserte aktiviteten i Oslo er faktisk knyttet til kunnskapsformidling om samisk tradisjon – blant annet i Samisk hus i Akersgata.

Kultur er alltid i forandring – kanskje spesielt i byen? Et godt eksempel er store arrangementer som Vinterfestivalen som finner sted i forbindelse med Samefolkets dag 6.februar. Ifjor ble det arrangert en “koftewalk” – et moteshow med samedrakter. Ordet koftewalk er i seg selv et eksempel på innovasjon, skriver hun. Man kombinerer ordet kofte med moteverden og catwalkbegrepet.

Og disse koftene er heller ikke det de engang har vært: Verden er tilstede. Det kan hende at samekofter ligner på indiske sarier. Enkelte samiske kvinner kjøper nemlig stoffet i pakistanske butikker på Grønland i Oslo. Antropologen har også observert en kofte som var kinesisk inspirert med brokadestoff, skulderputer og flettede, svarte silkebånd som kantbånd.

Global solidaritet

Under Samisk vinterfestival spilte dessuten flere innovative musikere, blant annet Intrigue, et samisk metalband, og Per Tor Turi som driver med teknojoik. Joiken – den tradisjonelle samiske sangformen, har forandret seg. Joiken til det populære bandet Adjágas er gammel, men tittelen ”Mun ja mun” (jeg og jeg) referer til rastafarienes ”I and I”, som brukes for å vise bånd til Gud, åndsfeller og omverdenen. Joikens mening, framhever antropologen, er altså knyttet til rettighetskamp for undertrykkede folkeslag. Det å være moderne same har nemlig et globalt aspekt: En føler solidaritet med andre urfolk i andre land.

For å trives i Oslo trenger en flerkulturell kompetanse. Som Johan Aslak, en mann i syttiårene fra Varanger sa til antropologen, er dette også er en gammel, verdsatt, samisk kompetanse. Det å kunne omgås mange forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, og beherske kodene i ulike situasjoner, var en nødvendighet og en dyd, påstår han. Finnmark har alltid vært et flerkulturelt fylke. Derfor ser han ikke det som et problem at man må tilpasse seg til en viss grad i Oslo også.

De fleste føler seg derfor ikke bare samisk, men både norsk og samisk (og mye mer), leser vi. Å heise sameflagget under 17.mai-toget betyr derfor ikke at en ikke er loyal mot den norske nasjonalstaten. Som kjent ble bruken av samiske flagg i Oslo forbudt i fjor. Begrunnelsen var at det er det norske og ikke det samiske som skal markeres på 17. mai. Konflikten dreier seg om ulike oppfatninger om hva det vil si å være norsk.

Både norsk og samisk

Mange samer i Oslo, skriver Dankertsen, lever et liv der de «hopper mellom å være norsk og samisk». For mange er det bare ved spesielle anledninger at den samiske identiteten er relevant. De oppsøker “etniske situasjoner” for å leve ut den samiske siden, for eksempel på samefester, i foreninger og steder som Samisk hus der en kan møte andre samer, spise reindsyrkjøtt og snakke samisk. Viktig er også internett. De fins mange samiske nettsamfunn, chattesider og i diskusjonsgrupper. Mange samer har kommet inn i det samiske miljøet i Oslo ved hjelp av internett.

Mange samer er glade for slike møtesteder. I motsetning til bygder i Indre Finnmark er det vanskelig å vite hvem som en kan snakke samisk med. I Karasjok vet alle vet hvem du er i slekt med – slik er det ikke i storbyen. Samene i Oslo kommer fra hele landet. En utvei er å bruke ytre tegn for signalisere at en er same, bl.a. «etniske klær» eller mer diskret nøkkelringer, pins, t-skjorter og buttons, som er laget med samiske motiver. Slike tegn er ofte kun gjenkjennelige for samer. De krever “etnisk kompetanse”.

Men blant samene i Oslo fins det en stor variasjon. Det fins “praktiserende” og “ikke praktiserende” samer (og de “tilbakevendte”). Nordmenn har diskriminert samene og sett ned på dem i mange tiår. Dette setter spor. Det fins fortsatt en del samer som skjuler sin bakgrunn, spesielt mange voksne og eldre fra Finnmarkskysten.

Antropologen som har gjennomført denne forskningen har forresten også samisk bakgrunn. Det er ikke overraskende. En stor del av forskningen om samer gjøres av samer. Tendensen er tydelig i mye nyere forskning: Majoritetsforskere studerer minoriteter, og minoriteter forsker på seg selv. Mange forskere med minoritetsbakgrunn bruker samfunnsvitenskapen aktivt for å forstå sine egne liv, og bruker sine egne livserfaringer for å kritisere samfunnsvitenskapelige teorier. På denne måten, skriver Astri Dankertsen, blir ikke vitenskapen kunnskap om “de andre”, men også for “de andre”, altså for folk selv. De studerte kan dermed selv være en del av definisjonsmakten.

Astri Dankertsen vil innlede fra sin mastergradsavhandling tirsdag 3.oktober kl 18 på Samisk hus i Oslo.

LES MER

Mer om oppgaven: Omtale i Klassekampen: Kafe latte på samisk og oppsummering i tre deler på antropologi.info

Oslo Samiid Searvi – www.samer.no
Hjemmesiden til den største sameforeningen i Oslo

– Bysamer forsømmes
Moderne samer har vært forsømt av forskningen, mener professor Asle Høgmo (NRK, 16.11.07)

Same uten lasso
Majorstua er Kjell Varsis vidde, en byleilighet hanslavvo. Som mange samer slo han leir i Oslo og fant sine røtter under asfalten. Men for å joike må Varsi reise til Nordmarka (Aftenposten, 9.9.01)

Retten til Dann og Vann – Portrett av bysamen Ande Somby
En gang for lenge, lenge siden var den ubebodde øya Romsa en del av sommerbeite for reindriftssamene på svensk side. I dag er den urbane Tromsøya blitt “helårsbeite” for et par-tre hundre bysamer på norsk side. Vi skal møte en av dem: “Mr. Somby” – “Samtomet” – “Lappen som går” (Nordlys)

Bor det flest samer i Oslo?
(Nordisk Samisk Institutt)

Kan ikke nok om samene
Lesernes reaksjoner avspeiler sviktende kunnskaper om samer, mener Kirsti Guvsám i Oslo Sameforening (Aftenposten 08.04.05)

Gjenerobrer fortida med joiken
Hva har de unge joikerne i Adjagas til felles med britisk-asiatiske musikere i London? De prøver å holde ilden gående, å knytte sammen fortid og nåtid. De er i en avkoloniseringsprosess. – Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkoloniseringen er mest eksplisitt, sier antropolog Britt Kramvig (Culcom, 17.3.08)

Når rap møter joik
Spansk- og engelskspråklig hiphop møter joik når rapperen el Axel og den samiske artisten Mari Boine finner sammen i studio. Boine håper fusjonen mellom de to vidt forskjellige sjangrene skal få nye generasjoner til å få øynene opp for musikken hennes, og for samisk musikk generelt (NRK, 22.9.06)

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk
Kanskje mer enn noe annet tiltak har festivalen bidratt at samer, inuitter, maoriene og andre urfolk kan være stolte av sin bakgrunn. Og det uten velmenende taler om det flerkulturelle (egen tekst, 30.7.04)

Globalisering – positivt for urfolkene
Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer (egen tekst, 4.12.04)

Hvilken kultur skal bevares? Minoritets- og etnopolitikk i Sameland
En stor del av problemene mellom majoritet og minoritet skyldes en realitetsfjern tankegang: Tankegangen om at menneskeheten er delt opp i forskjellige kulturer med eget språk, egen historie og tradisjon (Oppsummering av hovedoppgaven min, 11.1.03)


No Comments »

No comments yet.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Leave a comment

29 queries. 0.115 seconds. Powered by WordPress. Texts by Lorenz Khazaleh - Sitemap